Skinner Box eller Operant Conditioning Chamber
En Skinner-boks, også kjent som en operantkondisjoneringskammer, er et lukket apparat som inneholder en bar eller nøkkel som et dyr kan trykke eller manipulere for å oppnå mat eller vann som en type forsterkning.
Utviklet av B. F. Skinner, denne boksen hadde også en enhet som registrerte hvert svar levert av dyret, samt den unike planen for forsterkning som dyret ble tildelt.
Skinner ble inspirert til å skape sitt operante kondisjonskammer som en forlengelse av puslespillene som Edward Thorndike var kjent for sin forskning om effektloven. Skinner selv refererte ikke til denne enheten som en Skinner-boks, i stedet foretrekker uttrykket "spakboks".
Hvordan brukes en skinnerboks?
Så hvordan bruker psykologer og andre forskere en Skinner-boks når de utfører forskning? Utformingen av Skinner-bokser kan variere avhengig av type dyr og eksperimentelle variabler. Boksen er et kammer som inneholder minst en spak, bar eller nøkkel som dyret kan manipulere.
Når spaken trykkes, kan mat, vann eller annen form for forsterkning bli dispensert. Andre stimuli kan også presenteres, inkludert lys, lyder og bilder. I noen tilfeller kan gulv i kammeret bli elektrifisert.
Hva var formålet med en Skinner-boks? Ved hjelp av enheten kan forskerne nøye studere atferd i et meget kontrollert miljø. For eksempel kan forskere benytte Skinner-boksen for å bestemme hvilken skjema for forsterkning som førte til den høyeste responsen i studiefagene.
Eksempler i forskning
For eksempel, tenk at en forsker ønsker å bestemme hvilken skjema for forsterkning som vil føre til de høyeste responsrater. Duer er plassert i operantkondisjoneringskamrene og mottar en matpellet for å peke på en responstast. Noen duer mottar en pellet for hver respons (kontinuerlig forsterkning) mens andre får en pellet bare etter at en viss tid eller antall svar har oppstått (delvis forsterkning).
I de delvise armeringsplanene får noen duer en pelleter etter at de peker på nøkkelen fem ganger. Dette er kjent som en fast-forholdsplan. Duer i en annen gruppe mottar forsterkning etter et tilfeldig antall svar, som er kjent som en variabel intervallplan. Likevel blir flere duer gitt en pellet etter at en 10 minutters periode har gått. Dette kalles en fast intervallplan. I den endelige gruppen får duer forsterkning med tilfeldige tidsintervaller, som er kjent som en variabel intervallplan.
Når dataene er hentet fra forsøkene i Skinner-boksene, kan forskerne da se på svarhastigheten og avgjøre hvilke tidsplaner som fører til det høyeste og mest konsistente svarnivået.
En viktig ting å merke seg er at Skinner-boksen ikke skal forveksles med en av Skinners andre oppfinnelser, babyens anbud. På hans kones forespørsel opprettet Skinner en oppvarmet krybbe med et plexiglassvindu som var designet for å være tryggere enn andre barnesenger på den tiden. Forvirring over bruken av krybben førte til at det ble forvirret med en eksperimentell enhet, noe som førte til at noen trodde at Skinner's krybbe var en variant av Skinner-boksen.
På et tidspunkt spredte ryktet at Skinner hadde brukt krybben i forsøk med sin datter, noe som førte til hennes endelige selvmord. Skinner-boksen og barnesengens krybbe var to forskjellige ting helt, og Skinner utførte ikke eksperimenter på sin datter eller med barneseng, og tok heller ikke datteren sin egen liv.
Skinner-boksen ble et viktig verktøy for å studere lært atferd og bidratt mye til vår forståelse av effektene av forsterkning og straff.
