Taming kampen eller flyresponsen

Når vi står overfor en situasjon som forårsaker ekstrem angst eller frykt, vil kroppene våre reagere med en plutselig visning av fysiologiske symptomer, inkludert et racerhjerte, spenne muskler, ballednevner, pupilutvidelse og grunne, rask pusting.

Disse fysiske reaksjonene er det vi kaller kampen eller flyresponsen (også kjent som hyperarousal eller akutt stressrespons). Dette er når oppfatningen av en trussel utløser en kaskade av fysiologiske endringer som hjernen avbryter alarmen gjennom sentralnervesystemet.

Som et resultat vil binyrene begynne å pumpe ut hormoner, kalt adrenalin og noradrenalin, som legger kroppen på høyt varsel for å konfrontere trusselen ("kampen") eller gå så fort som mulig ("fly"). Disse fysiologiske endringene er ikke tilfeldige, men tjener spesifikke, viktige funksjoner:

• Hurtig puls og respirasjon øker oksygeninntaket for rask eller langvarig handling.
• Omdannelsen av kroppens brennstoffkilde (glykogen) til drivstoff (glukose) gjør det mulig for en utbrudd av energi i muskler.
• Utvidelsen av elevene regnes som en evolusjonær respons som er ment å gi mer lys inn i øynene for å se bedre om natten.

Kampen eller flyresponsen er refleksiv, slik at vi kan handle før de tenker (som å smelte på bremsene for å unngå en ulykke).

Når kamp eller flyrespons er unormalt

Mens kampen eller flyresponsen er en viktig selvforsvarsmekanisme, har noen mennesker en altfor følsom respons. For disse individene forekommer de fysiologiske egenskapene altfor ofte eller uegnet. Det kan være flere grunner til dette:

• En ubalanse i hjernehormoner som med angst og bipolar lidelser
• Post-traumatisk nød
• En historie med verbalt eller fysisk overgrep

Det er ikke bare utmattende å bruke så mye tid i en tilstand av høyvarsling, det kan også være fysisk skadelig. De fysiske konsekvensene av akutt stress kan inkludere høyt blodtrykk, migrenehodepine og forverring av fibromyalgi, kronisk gastrit og temporomandibulær ledd (TMJ) symptomer.

Behandling

I de med en unormal kamp eller flyrespons involverer behandling oftere rådgivning og psykoterapi for bedre å identifisere de psykologiske eller psykiatriske røttene. I noen tilfeller kan farmasøytisk behandling indikeres, spesielt hvis det er relatert til alvorlig angst eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

I andre tilfeller kan selvhjelpsteknikker bidra til å lindre de ufrivillige fysiologiske symptomene som er forbundet med kampen eller flyresponsen. En slik teknikk innebærer en tredelings pustevirkning som gjør at en person frivillig kan tregere pusten, hvis handling også kan redusere både hjertefrekvens og adrenalinrespons.

Øvelsen, som inkorporerer noen av teknikken til pranayama puste i yoga, innebærer seks grunnleggende trinn:

1. Finn et sted som er stille. Slå av telefonen og lukk dørene og gardinene.
2. Sitt i en liggestol med begge føttene på bakken, eller ligg på gulvet.
3. Legg høyre hånd på magen og venstre hånd på ribbeholderen, slik at du fysisk kan føle innånding og utånding.
4. Start innånding ved å utvide buken utover, slik at den kan blåse opp som en ballong.
5. Deretter beveger du pusten inn i ribbeholderen og helt inn i øvre bryst.
6. Puster ut ved å reversere denne handlingen, og kontraherer magesmellene når du er ferdig.

Du kan øve dette i ett minutts intervaller med sikte på gradvis økning til fem minutter. Øvelsen kan ikke bare bidra til å lindre akutte angrep, men kan brukes som et middel til å de-stresse som en del av en daglig rutine.

Andre ikke-reseptfrie behandlingsmuligheter inkluderer valerian og lidenskapsblomst (urte kosttilskudd som vanligvis brukes som ikke-vanedannende relaxants) og B-kompleks som kan bidra til å regulere stresskemikalier produsert av hjernen. Unngå koffein, alkohol og nikotin anbefales også.