Typer av bronkodilatatorer som brukes til å behandle KOL

Folk som lever med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOL) foreskrives ofte en bronkodilator, en type medisin som brukes til å slappe av luftpassasjer for å hjelpe deg å puste bedre. Medisinene innåndes vanligvis gjennom munnen ved hjelp av en doseringsdoseinhalator (MDI), men er også tilgjengelige i væske-, pille-, injiserbare eller suppositorieformuleringer.
Bronkodilatatorer brukes enten som nødvendig eller foreskrevet to ganger daglig for å forhindre eller redusere KOL-symptomer. De tre klassene av bronkodilatatorer som vanligvis brukes til å behandle KOL, er:

• Beta-adrenerge agonister
• antikolinergika
• methylxanthines

Beta-adrenerge agonister

Beta-adrenerge agonister (også kjent som beta-agonister) er en type medisin som binder seg til bestemte reseptorer i lungene kalt beta-adrenoceptorer. Ved å gjøre det blokkerer de utløseren til bronkiale spasmer og tillater luftveispassasjer å åpne.
Beta-agonister kan enten være kortvirkende (varer fire til seks timer) eller langtidsvirkende (varer 12 eller flere timer). De leveres enten muntlig eller gjennom en MDI. Inhalasjonsmetoden er generelt foretrukket da det letter symptomene raskere.
Kortvirkende betaagonister (SABAer) som for tiden er godkjent i USA, er:

• Albuterol
• Xopenex (levalbuterol)
• metaproterenol
• Terbutaline

De langtidsvirkende beta-agonister (LABAs) som for tiden er godkjent i USA, er:

• salmeterol
• Performomist (formoterol)
• Bambuterol
• indakaterol
• Brovana (arformoterol)

Beta-agonistmedikamenter brukes også i to-i-ett-preparater som Symbicort som kombinerer formoterol med et inhalert kortikosteroid kjent som budesonid.
Narkotika bivirkninger er vanligvis dose-relaterte og mer sett med oral bruk. De vanligste inkluderer rask hjertefrekvens (takykardi), hjertebanken, tremor og søvnforstyrrelser.

antikolinergika

Anticholinergics er medisiner som blokkerer en type neurotransmitter kjent som acetylkolin. Parasympatiske nerver (de som er forbundet med automatisk funksjon) er den primære kilden til acetylkolin i lungene. Ved å blokkere produksjonen av disse stoffene stoppes kontraktioner og spasmer i luftveiene effektivt.
Anticholinergika er bare tilgjengelig i en inhalert form og gir utmerket bronkodilasjon med minimal bivirkning. Anticholinergika er spesielt nyttige for de som ikke kan bruke beta-agonister eller metylxantiner på grunn av underliggende hjertesykdom.
Antikolinergene som for tiden er godkjent i USA, er:

• Atrovent (ipratropium)
• Spiriva (tiotropium)
• Aclidinium

Det er også en kombinasjon inhalert formulering kalt Combivent som inneholder ipratropium og den kortvirkende beta-agonisten albuterol.
De vanligste bivirkningene av antikolinerge legemidler er tørr munn og en metallisk ettersmak. I sjeldne tilfeller har glaukom vært kjent for å forekomme.

methylxanthines

Methylxanthiner er en unik klasse av stoff som er kjent for å lindre luftstrømningsobstruksjon, reduserer betennelse og tempererer bronkiale sammentrekninger. Deres virkemekanisme er ikke godt forstått, og mens de er effektive, blir legemidlene ikke vanlig brukt i førstelinjebehandling på grunn av deres rekkevidde av bivirkninger.
Methylxanthiner er mest hensiktsmessige for personer som ikke klarer å oppnå tilstrekkelig kontroll med enten beta-agonist eller antikolinerge legemidler. I motsetning til andre typer COPD bronkodilatatorer, er ikke metylxanthiner inhalert. De er for tiden tilgjengelige i enten piller, væske, intravenøse eller suppositorieformuleringer.
De to metylxantin-legemidlene godkjent i USA er:

• teofyllin
• aminophylline

Bivirkningene kan noen ganger være dyp, spesielt hvis de leveres intravenøst. Symptomer kan omfatte hodepine, søvnløshet, kvalme, diaré, jitterhet, rask pust og halsbrann. Ring legen din umiddelbart hvis du opplever brekninger, uregelmessig hjerterytme (dysrytmi) eller anfall.