Hjemmeside » Hørselstap / døvhet » Sign Language Interpreters og Carpal Tunnel Syndrome

    Sign Language Interpreters og Carpal Tunnel Syndrome

    Signspråk tolkning er et høyt respektert yrke i døve samfunnet. Tolke studerer og trener i årevis for å bli sertifisert. Det er imidlertid også et yrke som utgjør en risiko for repeterende bevegelsesskade i form av karpaltunnelsyndrom.
    Karpaltunnelsyndrom er definert som "En tilstand som er preget av smerte og følelsesløp eller prikkende følelser i hånden og forårsaket av kompresjon av en nerve i karpaltunnelen ved håndleddet." Det kan behandles med håndleddstøtter, armbånd og kirurgi. Ikke desto mindre har karpaltunnel og andre repeterende bevegelsesskader kuttet karrieren til noen tolker.

    Forebygging

    Heldigvis er det rikelig med råd til å hjelpe spirende tolker i å unngå karpaltunnelsyndrom og andre kumulative bevegelsesskader. De vanligste forslagene er å jobbe i lag på lange tolkingsoppgaver; å ta regelmessige, tidsbestemte brudd; øvelser; og for å sikre at tolkningsarbeidet ikke øker risikoen for skade. 

    Bøker og artikler

    bøker
    En tidligere tolk som ble deaktivert av karpaltunnelsyndrom, Tammy Crouch, har skrevet en bok, Karpaltunnelsyndrom og gjentatte stressskader (ISBN 1883319501).
    artikler
    Noen undersøkelser og artikler har adressert karpaltunnelsyndrom:
    • Feuerstein, M., T.E. Fitzgerald. 1991. Biomekaniske faktorer som påvirker kumulative traumerforstyrrelser i øvre ekstremitet i tegnspråkstolk. Journal of Occupational Medicine 34 (3): 257-264.
    • Stedt, J. D., Tolkens håndledd: Gjentatt stressskader og karpaltunnelsyndrom i tegnsprogstolkere, Amerikanske annaler av døve, 137 (1), 40-43.
    • Madden, Maree J. Utbredelsen av yrkesoverbrukssyndrom blant australske tegnspråkstolkere. Journal of Occupational Health and Safety: Australia og New Zealand.vol. 11, nr. 3, s. 257-263.
    • Podhorodecki A D og Spielholz N I: Elektromyografisk undersøkelse av overforbruddssyndrom i tegnspråkstolk. Arkiv for fysisk medisin og rehabilitering, 1993; 74 (3): 261-262.