Effektivitet av klient-sentrert terapi

Klient-sentrert terapi, også kjent som person-sentrert terapi, er en ikke-direktiv form for talk-terapi som ble utviklet av humanistiske psykolog Carl Rogers i 1940- og 1950-tallet. Lær mer om hvordan denne prosessen ble utviklet, samt hvordan klient-sentrert terapi er utnyttet.

Historie

Carl Rogers er allment ansett som en av de mest innflytelsesrike psykologene i det 20. århundre. Han var en humanistisk tenker og trodde at folk er fundamentalt gode. Rogers foreslo også at folk har en aktualiserende tendens, eller et ønske om å oppfylle sitt potensial og bli de beste menneskene de kan være.

Rogers begynte i utgangspunktet å kalle sin teknikk-ikke-direktivbehandling. Mens målet hans var å være så ikke-direktiv som mulig, skjønte han til slutt at terapeuter styrer klienter selv på subtile måter. Han fant også at klienter ofte ser til terapeuter for noen form for veiledning eller retning. Til slutt kom teknikken til å bli kjent som klient-sentrert terapi eller person-sentrert terapi. I dag er Rogers 'tilnærming til terapi ofte referert til av noen av disse to navnene, men det er også ofte kjent bare som Rogerian terapi.

Rogers var bevisst i sin bruk av begrepet klient heller enn pasient. Han trodde at begrepet pasient antydet at personen var syk og søkte en kur av en terapeut. Ved å bruke begrepet klient i stedet understreket Rogers betydningen av individet i å søke hjelp, kontrollere sin skjebne og overvinne sine vanskeligheter. Denne selvretningen spiller en viktig rolle i klient-sentrert terapi.

Som psykoanalytiker Sigmund Freud trodde Rogers at det terapeutiske forholdet kunne føre til innsikt og varige endringer i klientene. Mens Freud fokuserte på å tilby tolkninger av hva han trodde var de ubevisste konfliktene som førte til klientens problemer, trodde Rogers at terapeuten skulle forbli ikke-direktiv. Det vil si at terapeuten ikke skal lede klienten, bør ikke passere vurderinger på klientens følelser, og bør ikke tilby forslag eller løsninger. I stedet bør klienten være likeverdig partner i den terapeutiske prosessen.

Hvordan virker det?

Psykiske helsepersonell som benytter denne tilnærmingen, arbeider for å skape et terapeutisk miljø som er conformable, ikke-fordømmende og empatisk. To av hovedelementene i klient-sentrert terapi er det:

• Er ikke-direktiv. Terapeuter tillater kunder å lede diskusjonen og ikke forsøke å styre klienten i en bestemt retning.
• Fremhever ubetinget positiv hensyn. Terapeuter viser fullstendig aksept og støtte for sine klienter uten å avgjøre dommen.

Ifølge Carl Rogers trenger en klient-sentrert terapeut tre hovedkvaliteter:

ekthet

Terapeuten trenger å dele sine følelser ærlig. Ved å modellere denne oppførselen kan terapeuten hjelpe læreren til å utvikle denne viktige ferdigheten.

Ubetinget positivt hensyn

Terapeuten må godta klienten for hvem de er og vise støtte og omsorg uansett hva kunden står overfor eller opplever. Rogers mente at folk ofte utvikler problemer fordi de er vant til bare å motta betinget støtte; aksept som bare tilbys dersom personen overholder visse forventninger. Ved å skape et klima med ubetinget positiv hensyn, føles klienten i stand til å uttrykke sine sanne følelser uten frykt for avvisning.

Rogers forklarte:

"Ubetinget positiv hensyn betyr at når terapeuten opplever en positiv, akseptabel holdning til uansett klienten er I det øyeblikk er terapeutisk bevegelse eller endring mer sannsynlig. Det involverer terapeutens vilje til at klienten skal være hva følelsen skjer i det øyeblikket - forvirring, vrede, frykt, sinne, mot, kjærlighet eller stolthet ... Terapeuten priser klienten i totalt, ikke en betinget måte. "

Ubetinget positivt hensyn til terapi

Empatisk forståelse

Terapeuten må være reflekterende, som et speil av klientens følelser og tanker. Målet med dette er å la klienten få en klarere forståelse av sine egne indre tanker, oppfatninger og følelser.

Ved å vise disse tre egenskapene, kan terapeuter hjelpe klienter til å vokse psykologisk, bli mer selvbevisste og endre deres oppførsel via selvretning. I denne typen miljø føles en klient trygg og fri fra dommen. Rogers mente at denne typen atmosfære gjør at klienter kan utvikle en sunnere utsikt over verden og en mindre forvrengt syn på seg selv.

Betydningen av selvbegrepet

Selvkonsept spiller også en viktig rolle i person-sentrert terapi.

Rogers definerte selvbegrepet som et organisert sett av tro og ideer om selvet. Selvkonseptet spiller en viktig rolle for å bestemme ikke bare hvordan folk ser seg selv, men også hvordan de ser og samhandler med verden rundt dem.

Noen ganger er selvkonseptet bra med virkeligheten, som Rogers refererte til som kongruens. I andre tilfeller er selvoppfattelser noen ganger urealistiske eller ikke i tråd med det som eksisterer i den virkelige verden. Rogers trodde at alle mennesker forvrider virkeligheten til en viss grad, men når selvbegrepet er i konflikt med virkeligheten, kan det oppstå uoverensstemmelse. For eksempel kan en ung gutt oppleve seg som en sterk idrettsutøver, til tross for at hans faktiske ytelse på feltet avslører at han ikke er spesielt dyktig og kunne bruke ekstra praksis.

Gjennom prosessen med person-sentrert terapi trodde Rogers at folk kunne lære å justere sitt selvkonsept for å oppnå kongruens og en mer realistisk syn på seg selv og verden. For eksempel, tenk på en ung kvinne som ser seg som uinteressant og en dårlig conversationalist til tross for at andre finner henne fascinerende og ganske engasjerende. Fordi hennes selvoppfattelser ikke er kongruente med virkeligheten, kan hun oppleve dårlig selvtillit som et resultat. Den klient-sentrert tilnærming fokuserer på å gi ubetinget positiv respekt, empati og ekte støtte for å hjelpe klienten til å nå en mer kongruent syn på seg selv.

Hva er selvbegrepet og hvordan formes det?

Rolle i populær kultur

Skuespilleren Bob Newhart skildret en terapeut som benyttet klient-sentrert terapi på "The Bob Newhart Show" som luftet fra 1972 til 1978.

Hvor effektiv er det?

Flere store studier har vist at de tre kvaliteter som Rogers understreket, ekthet, ubetinget positiv hensyn og empatisk forståelse, er alle fordelaktige. Noen studier har imidlertid antydet at disse faktorene alene ikke nødvendigvis er nok til å fremme varig forandring i klientene.

En evaluering som så på effektiviteten av person-sentrert terapi antydet at denne tilnærmingen var effektiv for personer som opplever vanlige psykiske helseproblemer som depresjon og angst, og kan til og med være nyttig for de som opplever mer moderate til alvorlige symptomer.