Rorschach Inkblot Psykologisk Test

Mange har hørt om den berømte Rorschach inkblot-testen der respondentene blir bedt om å se på tvetydige inkblotbilder og deretter beskrive hva de ser. Testen vises ofte i populærkultur og er ofte portrettert som en måte å avsløre en persons bevisstløse tanker, motiver eller ønsker.

Rorschach inkblot testen er en type prosjektiv psykologisk test opprettet i 1921 av en sveitsisk psykolog ved navn Hermann Rorschach. Brukes ofte til å vurdere personlighet og følelsesmessig funksjon, er den den nest vanligste rettsmedisinske testen etter MMPI-2. En 1995-undersøkelse av 412 kliniske psykologer av American Psychological Association viste at 82% brukte Rorschach inkblot testen i det minste av og til.

Historien om Rorschach Inkblot Test

Rorschach var absolutt ikke den første som antyder at en persons tolkning av en tvetydig scene kunne avsløre skjulte aspekter av individets personlighet. Han kan ha blitt inspirert til å lage sin berømte test med en rekke innflytelser.

Som en gutt hadde Rorschach stor takknemlighet for klecksografi eller kunsten å lage bilder fra inkblots. Da han ble eldre, utviklet Rorschach en felles interesse for kunst og psykoanalyse. Han publiserte selv papirer som analyserte kunstverket av mentale pasienter, og tyder på at kunsten de produserte, kunne brukes til å lære mer om deres personligheter.

Ett spill skapt i 1896, selv involvert i å lage inkblotmonstre til bruk da som ber om historier eller vers. Alfred Binet hadde også eksperimentert med ideen om å bruke inkblots som en måte å teste kreativitet på og opprinnelig planlagt å inkludere inkblots i hans intelligens tester.

Inspirert kanskje av både hans barndomshobbyer og hans studier av Sigmund Freuds drømmesymbolikk, begynte Rorschach å utvikle en systematisk tilnærming til å bruke blekkblokker som et vurderingsverktøy.

Hvordan skapte Rorschach Inkblot Test?

Rorschach utviklet sin tilnærming etter å ha studert mer enn 400 fag, inkludert over 300 psykiske pasienter og 100 kontrollpersoner. Hans 1921 bok Psychodiagnostik presenterte ti blekkblokker som han valgte å ha høy diagnostisk verdi. Boken beskriver også hans tilnærming til å score svar på testen. Hans hensikt med å lage testen var ikke å utvikle en generell bruk projiserende personlighetstest. I stedet var målet hans å skape en test som kunne brukes i diagnosen schizofreni.

Rorschachs bok fant liten suksess, og han døde plutselig i 37 år bare ett år etter at teksten ble publisert. Etter publiseringen av boken oppstod imidlertid et bredt utvalg av scoring systemer. Testen har vokst til å være en av de mest brukte psykologiske tester.

Hvordan fungerer Rorschach Inkblot Test?

For å forstå hvordan blekkprøven tester, er det viktig å forstå hvordan det består av og hvordan det administreres.

Rorschach-testen består av 10 inkblotbilder, hvorav noen er svarte, hvite eller grå, og noen av dem er farge.
En psykolog eller psykiater som har blitt trent i bruk, scoring og tolkning av testen viser hvert av de ti kortene til respondenten. Under testen er emnet forsynt med hver av de ti kortene, en etter en.
Faget blir deretter bedt om å beskrive hva han eller hun mener kortet ser ut.
Testtakere har lov til å holde kortene i enhver stilling de måtte ønske, enten det er opp eller ned.
Respondentene er frie til å tolke det tvetydige bildet, men de vil.
De kan også svare på noen måte som de vil. De kan si at de ser en ting, flere forskjellige ting, eller til og med ingenting i det hele tatt.
Testtakere kan fokusere på bildet som helhet, på bestemte sider av bildet, eller til og med på den hvite plassen som omgir bildet.
Når faget har gitt et svar, vil psykologen stille ytterligere spørsmål for å få emnet til å videreutvikle på hans eller hennes første inntrykk.

Psykologen teller også reaksjonene på et stort antall variabler, for eksempel om motivet så på hele bildet. Disse observasjonene tolkes deretter og samles inn i en profil av den enkelte.

Hvordan tolkes Inkblot?

Så hva ser de tolker av Rorschach-testen på når de analyserer svar på blekkblåsene? Det faktiske innholdet i svarene er en ting, men også andre faktorer er viktige. Noen av tingene som tolker ser på, inkluderer:

Hvordan respondentene beskriver bildet. Visse svar er vanlige på hvert kort, så scorers inkluderer en kode som identifiserer slike svar.
Hvor lenge tar de for å svare. Det tar svært lang tid før du gir svar, og det kan tyde på at respondenten er "sjokkert" av det de ser.
Faktorer er kjent som determinanter, som kan inkludere plassering, form, farge og skygge, som genererer et svar.
Ekstra eller ikke-relaterte kommentarer. Eventuelle ytterligere kommentarer som er gjort som ikke er en del av hovedresponsen.
Populariteten eller originaliteten av svarene gitt. Noen svar er ganske vanlige, mens andre kan være mye mer unike. Meget atypiske svar er bemerkelsesverdige, da de kan tyde på forstyrrelser i tankemønstre.

Fortolkninger av Inkblot Test

Det første kortet i Rorschach-testen er et svart-hvitt symmetrisk bilde som respondentene ofte beskriver som en flaggermus, sommerfugl eller mal. Å se dyr eller menneskelige former er et vanlig svar på hvert av de 10 kortene.

Den tredje inkblot, for eksempel, er ofte beskrevet som to menneskelige figurer som er involvert i en eller annen form for interaksjon. Svar på dette kortet er ment å gi informasjon om hvordan individet samhandler med andre mennesker. En relativt rask respons kan tyde på å være rolig med andre og komfortabel med sosiale relasjoner. En forsinket respons kan imidlertid avsløre at personen sliter med sosiale interaksjoner.

Visse blekkblokker inneholder fargen rød, som noen ganger oppfattes som blod. Svar på slike kort kan være en indikasjon på hvordan folk håndterer trusler om skade eller hvordan de håndterer sinne. Seksuelle bilder ses også ofte i mange av kortene.

Hvordan brukes blekkblokkprøven som et diagnostisk verktøy?

Mens Rorschach lenge har vært en populær psykologisk test, har verdien også vært tungt spørsmålstegn. Undersøkelser har antydet at mellom 43 og 77 prosent av kliniske psykologer bruker Rorschach som et vurderingsverktøy. En konklusjon konkluderte imidlertid med at Rorschach-testen hadde lite gyldighet som et diagnostisk instrument.

Forskning tyder på at visse svar på blekkblokkene kan være indikativ for skizofreni og muligens bipolar lidelse og skjelotypisk personlighetsforstyrrelse. Studier tyder imidlertid på at responsene til blekkblottet ikke vises relatert til posttraumatisk stresslidelse, angstlidelser, adferdsforstyrrelse, hoved depressiv lidelse, avhengig personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, adferdsforstyrrelse eller antisosial personlighetsforstyrrelse.

Kritikken av Rorschach-testen

Til tross for populariteten til Rorschach-testen, har den vært gjenstand for betydelig kontrovers. Mange av kritikken senterer på hvordan testen er scoret og om resultatene har noen diagnostisk verdi.

Bekymringer relatert til Scoring Inkblot Test

Testen ble kritisert omfattende i 1950- og 1960-tallet for mangel på standardiserte prosedyrer, scoring-metoder og normer.

Før 1970 var det så mange som fem scoring-systemer som var så forskjellige at de hovedsakelig representerte fem forskjellige versjoner av testen. I 1973 publiserte John Exner et omfattende nytt scoring system som kombinerte de sterkeste elementene i de tidligere systemene. Exner-scoring-systemet er nå standardmetoden som brukes i administrasjon, scoring og tolkning av Rorschach-testen.

Bekymringer over dårlig gyldighet og pålitelighet

I tillegg til tidlig kritikk av de inkonsekvente scoring-systemene, registrerer detractors at testens dårlige gyldighet betyr at den ikke klarer å identifisere de fleste psykologiske lidelser nøyaktig. Som du kan forestille deg, kan scoring testen være en svært subjektiv prosess.

En annen viktig kritikk av Rorschach er at den mangler pålitelighet. Med andre ord kan to klinikere komme til helt forskjellige konklusjoner, selv når man ser på det samme fagets svar.

Bekymringer over diagnoser

Testen har vist noen effektivitet i diagnosen sykdommer som er preget av forvrengt tenkning, som skizofreni og bipolar lidelse. Noen eksperter er imidlertid oppmerksom på at siden Exner-scoring-systemet inneholder feil, kan klinikere være utsatt for overdiagnostisering av psykotiske lidelser dersom de er avhengige av Exners system.

Inkblot Tests Kan Gi nyttig informasjon

Testen brukes primært i psykoterapi og rådgivning, og de som bruker det regelmessig, gjør det ofte som en måte å skaffe seg mye kvalitativ informasjon om hvordan en person føler og fungerer. Terapeuten og klienten kan da videre undersøke noen av disse problemene under behandlingen.

Til tross for kontroverser og kritikk over bruken, fortsetter Rorschach-testen mye brukt i dag i en rekke situasjoner som i skoler, sykehus og rettssalen.

Noen skeptikere har vært mer kritiske, noe som tyder på at Rorschachen ikke er noe annet enn pseudovitenskap. I 1999 krevde noen psykologer et komplett moratorium for bruk av Rorschach inkblot for kliniske formål før forskerne bedre kunne bestemme hvilke poeng som er gyldige og som er ugyldige.

En senere rapport hadde en mer blandet vurdering av bruken av inkblot-testen. Forskerne konkluderte med at mens testen hadde problemer, hadde det etablert verdi for å identifisere tankeforstyrrelser. "Dens verdi som et mål på tankeforstyrrelser i forskningen i schizofreni er godt akseptert," foreslo forskerne. "Det brukes også regelmessig i undersøkelser om avhengighet, og oftere i studier om fiendtlighet og angst. Videre begrunner vesentlig dokumentasjon bruken av Rorschach som et klinisk mål for intelligens og tankeforstyrrelse."

Et ord fra Verywell

I dag, enkelte psykologer avviser Rorschach som bare en relikvie av psykologiens fortid, en pseudovitenskap på linje med phrenology og parapsykologi. Noen eksperter antyder at mens Rorschach absolutt er kritisk verdig, er det ikke uten fortjeneste. Testens bruk i identifisering av tankeforstyrrelser hadde vært godt etablert, og den tilgjengelige forskningen tilsier at testens gyldighet er større enn tilfeldig. Selv om inkblot-testen kanskje ikke er et perfekt verktøy, kan det spille en nyttig rolle ved å identifisere visse psykiatriske forhold, samt en psykoterapeutisk vurdering.