Origins of Psychology

Mens dagens psykologi reflekterer disiplinens rike og varierte historie, varierer psykologens opprinnelse vesentlig fra dagens forestillinger av feltet. For å få en full forståelse av psykologi, må du bruke litt tid på å utforske sin historie og opprinnelse. Hvordan oppsto psykologien? Når begynte det? Hvem var folket ansvarlig for å etablere psykologi som egen vitenskap?

Hvorfor studere psykologi historie?

Samtidig psykologi er interessert i et enormt spekter av emner, ser på menneskelig atferd og mental prosess fra nevrale nivå til kulturelt nivå. Psykologer studerer menneskelige problemer som begynner før fødselen og fortsetter til døden. Ved å forstå historien om psykologi, kan du få en bedre forståelse av hvordan disse emnene blir studert og hva vi har lært så langt.

Fra sin tidligste begynnelse har psykologien vært stilt overfor en rekke spørsmål. Det første spørsmålet om hvordan man definerer psykologi bidro til å etablere det som en vitenskap skilt fra fysiologi og filosofi.

Ytterligere spørsmål som psykologer har møtt gjennom historien inkluderer:

Hvilke emner og problemer skal psykologi være opptatt av?
Hvilke forskningsmetoder skal brukes til å studere psykologi?
Skal psykologer bruke forskning for å påvirke folkepolitikk, utdanning og andre aspekter av menneskelig atferd?
Er psykologi virkelig en vitenskap?
Skal psykologi fokusere på observerbar atferd, eller på interne mentale prosesser?

Begynnelsen av psykologi: filosofi og fysiologi

Mens psykologi ikke dukket opp som en egen disiplin til slutten av 1800-tallet, kan den tidligste historien spores tilbake til de tidlige grekernes tid. Under 1700-tallet introduserte den franske filosofen Rene Descartes ideen om dualisme, som hevdet at sinnet og kroppen var to enheter som interagerer for å danne den menneskelige erfaringen. Mange andre problemer som diskuteres av psykologer i dag, som for eksempel de relative bidragene fra naturen mot næring, er forankret i disse tidlige filosofiske tradisjonene.

Så hva gjør psykologi forskjellig fra filosofi? Mens tidlige filosofer stolte på metoder som observasjon og logikk, bruker dagens psykologer vitenskapelige metodologier for å studere og trekke konklusjoner om menneskelig tenkning og atferd.

Fysiologi bidro også til psykologiens eventuelle fremvekst som en vitenskapelig disiplin. Tidlig fysiologisk forskning på hjernen og atferd hadde en dramatisk innvirkning på psykologi, noe som til slutt bidro til å anvende vitenskapelige metodologier til studiet av menneskelig tankegang og atferd.

Psykologi fremstår som en egen disiplin

I midten av 1800-tallet brukte en tysk fysiolog ved navn Wilhelm Wundt forskningsmessige metoder for å undersøke reaksjonstider. Hans bok utgitt i 1874, "Prinsipper for fysiologisk psykologi", skisserte mange av de store sammenhengen mellom fysiologiens vitenskap og studiet av menneskets tanker og oppførsel. Han åpnet senere verdens første psykologi lab i 1879 ved Universitetet i Leipzig. Denne hendelsen anses generelt som den offisielle starten på psykologi som en egen og distinkt vitenskapelig disiplin.

Hvordan så Wundt på psykologi? Han oppfattet emnet som studiet av menneskelig bevissthet og forsøkte å anvende eksperimentelle metoder for å studere interne mentale prosesser. Mens hans bruk av en prosess kjent som introspeksjon blir sett på som upålitelig og uvitenskapelig i dag, bidro hans tidlige arbeid i psykologi til å sette scenen for fremtidige eksperimentelle metoder. Anslagsvis 17 000 studenter deltok i Wundts psykologforelesninger, og hundrevis flere forfulgte seg i psykologi og studerte i hans psykologilaboratorium. Mens hans innflytelse svekket da feltet modnet, er hans innflytelse på psykologi ubestridelig.

Strukturalisme blir psykologiens første tankegang

Edward B. Titchener, en av Wundts mest berømte studenter, ville fortsette å finne psykologiens første hovedskole. Ifølge strukturistene kunne menneskelig bevissthet brytes ned i mindre deler. Ved hjelp av en prosess kjent som introspeksjon, ville trente personer forsøke å bryte ned sine svar og reaksjoner på de mest grunnleggende følelser og oppfatninger.

Mens strukturismen er kjent for sin vekt på vitenskapelig forskning, var metodene ikke upålitelige, begrensende og subjektive. Da Titchener døde i 1927, døde strukturismen i hovedsak med ham.

William James funksjonalisme

Psykologi blomstret i Amerika i midten til slutten av 1800-tallet. William James oppsto som en av de store amerikanske psykologene i denne perioden og publiserte sin klassiske lærebok, "The Principles of Psychology," etablerte ham som far til amerikansk psykologi. Hans bok ble snart standardteksten i psykologien, og hans ideer ble til slutt tjent som grunnlag for en ny tankeskole kjent som funksjonalisme.

Funksjonalitetens fokus handlet om hvordan atferd egentlig virker for å hjelpe folk til å leve i sitt miljø. Funksjonalister benyttet metoder som direkte observasjon for å studere menneskets sinn og oppførsel.

Begge disse tidlige tankeskolene vektet menneskelig bevissthet, men deres oppfatninger av det var vesentlig forskjellige. Mens strukturistene forsøkte å bryte ned mentale prosesser i sine minste deler, trodde funksjonalistene at bevisstheten eksisterte som en mer kontinuerlig og forandringsprosess. Mens funksjonalitet raskt bleknet i en egen tankeskole, ville det fortsette å påvirke senere psykologer og teorier om menneskelig tankegang og atferd.

Oppkomsten av psykoanalyse

Opp til dette punktet stresset tidlig psykologi bevisst menneskelig erfaring. En østerriksk lege ved navn Sigmund Freud forandret psykologens ansikt på en dramatisk måte, og foreslo en personlighetsteori som understreket viktigheten av det ubevisste sinnet. Freuds kliniske arbeid med pasienter som lider av hysteri og andre plager førte til at han trodde at barndomsopplevelser og ubevisste impulser bidro til utviklingen av voksen personlighet og atferd.

I sin bok "The Psychopathology of Everyday Life" Freud detaljerte hvordan disse ubevisste tankene og impulser uttrykkes, ofte gjennom tvers av tungen (kjent som "Freudian slips") og drømmer. Ifølge Freud er psykiske lidelser et resultat av at disse ubevisste konfliktene blir ekstreme eller ubalanserte. Den psykoanalytiske teorien som ble foreslått av Sigmund Freud, hadde en enorm innvirkning på tanke fra det 20. århundre, som påvirket psykisk helsefelt, samt andre områder, blant annet kunst, litteratur og populærkultur. Mens mange av hans ideer er sett med skepsis i dag, er hans innflytelse på psykologi ubestridelig.

Hvordan psykoanalyse påvirket psykologiens felt

Oppgangen av Behaviorism

Psykologien endret seg dramatisk i begynnelsen av det 20. århundre som en annen tankegang kjent som behaviorisme steg til dominans. Behaviorism var en stor forandring fra tidligere teoretiske perspektiver, og avviste vekten på både det bevisste og ubevisste sinnet. I stedet forsøkte behaviorisme å gjøre psykologi til en mer vitenskapelig disiplin ved å fokusere rent på observerbar oppførsel.

Behaviorism hadde sin tidligste start med arbeidet til en russisk fysiolog ved navn Ivan Pavlov. Pavlovs forskning på hundens fordøyelsessystemer førte til hans oppdagelse av den klassiske kondisjoneringsprosessen, som foreslo at atferd kunne læres via kondisjonerte foreninger. Pavlov demonstrerte at denne læringsprosessen kunne brukes til å forholde seg til en miljøstimulus og en naturlig stimulans.

En amerikansk psykolog ved navn John B. Watson ble snart en av de sterkeste advokatene for behaviorisme. I utgangspunktet skisserte de grunnleggende prinsippene i denne nye tankegangen i hans 1913-papir Psykologi som Behaviorist Visninger Det, Watson fortsatte senere å tilby en definisjon i sin klassiske bok "Behaviorism"" (1924), skriver:

"Behaviorism ... har det som temaet for menneskelig psykologi er menneskets oppførsel. Behaviorism hevder at bevisstheten er verken et bestemt eller et brukbart konsept. Den behavioristiske, som alltid har blitt opplært som en eksperimentalist, fastholder videre at troen på bevissthetens eksistens går tilbake til de antikke dagene med overtro og magi. "

Effekten av behaviorisme var enorm, og denne tankegangen fortsatte å dominere i de neste 50 årene. Psykolog B.F. Skinner fremmet det behavioristiske perspektivet med konceptet operant condition, som viste effekten av straff og forsterkning på atferd.

Mens behaviorisme til slutt mistet sitt dominerende grep på psykologi, er de grunnleggende prinsippene for atferdspsykologi fortsatt mye brukt i dag. Terapeutiske teknikker som atferdsanalyse, atferdsendring og tokenøkonomier benyttes ofte for å hjelpe barn med å lære nye ferdigheter og overvinne maladaptive atferd, mens konditionering brukes i mange situasjoner som spenner fra foreldre til utdanning.

Den tredje styrken i psykologi

Mens første halvdel av 1900-tallet ble dominert av psykoanalyse og behaviorisme, oppsto en ny tankeskole kjent som humanistisk psykologi i løpet av andre halvdel av århundret. Ofte referert til som "tredje kraft" i psykologi, understreket dette teoretiske perspektivet bevisste erfaringer.

Den amerikanske psykologen Carl Rogers anses ofte for å være en av grunnleggerne av denne tankegangen. Mens psykoanalytikere så på ubevisste impulser og atferdsmenn fokuserte på miljømessige årsaker, trodde Rogers sterkt i kraften av fri vilje og selvbestemmelse.

Psykologen Abraham Maslow bidro også til humanistisk psykologi med hans berømte hierarki av behovsteori om menneskelig motivasjon. Denne teorien foreslo at folk ble motivert av stadig mer komplekse behov. Når de mest grunnleggende behovene er oppfylt, blir folk da motivert for å forfølge høyere nivåbehov.

Humanistisk psykologi: Den tredje styrken i psykologi

Kognitiv psykologi

I 1950- og 1960-tallet begynte en bevegelse kjent som den kognitive revolusjonen å ta tak i psykologien. I løpet av denne tiden begynte kognitiv psykologi å erstatte psykoanalyse og behaviorisme som den dominerende tilnærmingen til studiet av psykologi. Psykologer var fortsatt interessert i å se på observerbare atferd, men de var også opptatt av hva som foregikk i sinnet.

Siden den tiden har kognitiv psykologi vært et dominerende område av psykologi som forskere fortsetter å studere ting som oppfatning, minne, beslutningstaking, problemløsing, intelligens og språk. Innføringen av hjernedimensjonsverktøy som MR- og PET-skanning har bidratt til å forbedre forskernes evne til å studere de indre virkemidlene til den menneskelige hjerne.

Kognitiv psykologi

Psykologi fortsetter å vokse

Som du har sett i denne korte oversikten over psykologiens historie, har denne disiplinen sett dramatisk vekst og endring siden den offisielle begynnelsen i Wundts laboratorium. Historien slutter ikke helt her. Psykologien har fortsatt å utvikle seg siden 1960 og nye ideer og perspektiver er innført. Nylig forskning i psykologi ser på mange aspekter av den menneskelige erfaringen, fra biologiske påvirkninger på atferd til virkningen av sosiale og kulturelle faktorer.

I dag identifiserer flertallet av psykologer seg ikke med en enkelt tankeskole. I stedet fokuserer de ofte på et bestemt spesialområde eller perspektiv, som ofte tegner på ideer fra en rekke teoretiske bakgrunner. Denne eklektiske tilnærmingen har bidratt til nye ideer og teorier som vil fortsette å forme psykologien i årene som kommer.

Hvor er alle kvinnene i psykologi historie?

Som du leser gjennom en historie om psykologi, kan du bli spesielt rammet av det faktum at slike tekster ser ut til å sitte nesten helt på menns teorier og bidrag. Dette er ikke fordi kvinner ikke hadde interesse for psykologi, men skyldes i stor grad at kvinner ble utelatt fra å forfølge akademisk trening og praksis i de tidlige årene av feltet. Det er en rekke kvinner som har gjort viktige bidrag til psykologiens tidlige historie, selv om deres arbeid noen ganger overses.

Noen få banebrytende kvinners psykologer inkluderte:

Mary Whiton Calkins, som rettmessig fikk doktorgrad fra Harvard, selv om skolen nektet å gi henne graden fordi hun var kvinne. Hun studerte med andre store tenkere av dagen, inkludert William James, Josiah Royce og Hugo Munsterberg. Til tross for hindringene hun møtte, fortsatte hun med å bli den første kvinnelige presidenten til American Psychological Association.
Anna Freud, som gjorde viktige bidrag til psykoanalysens felt. Hun beskrev mange av forsvarsmekanismer og er kjent som grunnleggeren av barnepsykoanalyse. Hun hadde også innflytelse på andre psykologer, inkludert Erik Erikson.
Mary Ainsworth, hvem var en utviklingspsykolog som gjorde viktige bidrag til vår forståelse av vedlegg. Hun utviklet en teknikk for å studere barn- og omsorgsvedlegg, kjent som "Strange Situation" vurdering.

Et ord fra Verywell

For å forstå hvordan psykologi ble vitenskapen som det er i dag, er det viktig å lære mer om noen av de historiske hendelsene som har påvirket utviklingen. Mens noen av de teoriene som dukket opp i de tidligste årene av psykologi, kan nå betraktes som forenklet, utdatert eller feil, har disse innflytelsene formet retningen til feltet og hjulpet oss til å danne en større forståelse for menneskets sinn og atferd.