Lær selvsikker kommunikasjon i fem enkle trinn
Assertiv kommunikasjon kan styrke dine relasjoner, redusere stress fra konflikt og gi deg sosial støtte når du står overfor vanskelige tider. En høflig, men selvsikker "nei" til overdreven forespørsler fra andre, vil gjøre det mulig for deg å unngå å overbelaste din tidsplan og fremme balanse i livet ditt. En forståelse av selvsikker kommunikasjon kan også hjelpe deg med å håndtere vanskelige familie, venner og medarbeidere lettere, og redusere drama og stress. Til slutt gir assertiv kommunikasjon deg mulighet til å tegne nødvendige grenser med folk som vil tillate deg å få dine behov møtt i relasjoner uten å fremmedgjøre andre og uten å la ulykke og sinne krype inn. Dette hjelper deg å ha det du trenger i relasjoner mens du tillater dine kjære for å få deres behov møtt, i størst mulig grad. Selv om mange mennesker utligner selvsikker kommunikasjon med konflikt og konfrontasjon, gir selvsikkerhet faktisk folk til å komme nærmere.
Utfordringen med selvsikker kommunikasjon er at det tar litt utdanning og litt øvelse, spesielt for de som ikke lærte selvsikker kommunikasjon som vokser opp. Mange misforstår selvsikkerhet for aggressivitet, men selvsikkerhet er faktisk den balansert midtbanen mellom aggressivitet og passivitet. Aggressivitet fører til vondt og brudd på relasjoner mens passivitet fører til stress og irritasjon, og noen ganger til og med lashing ut i slutten. Lære å snakke med påstand gjør at du kan respektere alles behov og rettigheter - inkludert din egen - og hjelper deg med å opprettholde grenser i relasjoner mens du hjelper andre å føle seg respektert samtidig.
Følgende assertive kommunikasjonstrinn kan hjelpe deg med å utvikle denne sunne kommunikasjonsstilen og lindre stress i livet ditt i prosessen.
Dette er hvordan:
1. Vær saklig, ikke dømmende, om hva du ikke liker.
Når du nærmer deg noen om atferden du vil se, endret, hold deg til faktuelle beskrivelser av hva de har gjort som har opprørt deg, i stedet for å bruke negative etiketter eller ord som formidler dommer.
Her er et eksempel:
Situasjon:
Din venn, som vanligvis kommer sent for dine planer, har vist opp tjue minutter for sent til en lunsjdato.
upassende: "Du er så uhøflig! Du er alltid sent."
Selvsikker kommunikasjon: "Vi skulle møte klokka 11.30, men nå er det 11:50."
2. Vær nøyaktig (ikke døm eller overdrive) om effektene av denne oppførselen.
Å være faktisk om hva du ikke liker i andres oppførsel (uten overdramatisering eller dømming) er en viktig start. Det samme bør gjøres ved å beskrive effektene av deres oppførsel. Ikke overdriver, merk eller døm bare beskrive:
upassende: "Nå er lunsj ødelagt."
Selvsikker kommunikasjon: Nå har jeg mindre tid til å tilbringe ved lunsj fordi jeg fortsatt trenger å være tilbake til jobb klokken 13.00.
3. Bruk "Jeg Meldinger."
Enkelt sagt, hvis du starter en setning med "Du ...", kommer den av som mer av en dom eller som et angrep og setter folk på defensiv. Hvis du starter med "jeg", er fokuset mer på hvordan du føler deg og hvordan du påvirkes av deres oppførsel. Det viser også mer eierskap av reaksjonene dine og mindre skyld. Dette bidrar til å minimere defensivitet i den andre personen, modellerer handlingen med å ta ansvar, og beveger deg både mot positiv forandring.
For eksempel:
"Din melding:" "Du må stoppe det!"
"Jeg Melding:" "Jeg vil gjerne det hvis du vil stoppe det."
4. Sett alt sammen sammen med denne formelen.
Her er en flott formel som setter alt sammen:
"Når du [deres oppførsel], føler jeg [dine følelser]."
Når den brukes med faktuelle uttalelser, i stedet for dommer eller etiketter, gir denne formelen en direkte, ikke-angripende og mer ansvarlig måte å la folk få vite hvordan deres oppførsel påvirker deg. For eksempel:
"Når du roper, føler jeg meg angrepet."
5. Oppfør oppførsel, resultater og følelser.
En mer avansert variant av denne formelen inneholder resultatene av deres oppførsel (igjen, satt i fakta), og ser slik ut:
"Når du [deres oppførsel], så [resultater av deres oppførsel], og jeg føler [hvordan du føler]."
Her er noen eksempler:
"Når du kommer sent, må jeg vente, og jeg føler meg frustrert."
"Når du forteller barna, kan de gjøre noe som jeg allerede har forbudt, noe av min autoritet som foreldre er tatt bort, og jeg føler meg undergravd."
Tips:
- Sørg for at kroppen din reflekterer selvtillit: stå opp rett, se folk i øyet og slapp av.
- Bruk en fast, men hyggelig tone.
- Ikke anta at du vet hva den andre personens motiver er, spesielt hvis du tror de er negative.
- Når du er i en diskusjon, ikke glem å lytte og stille spørsmål! Det er viktig å forstå den andres synspunkt også.
- Prøv å tenke vinn-vinn: se om du kan finne et kompromiss eller en måte for deg, både for å få dine behov møtt.
- Les mer om sunne kommunikasjonsteknikker og konfliktløsningsfeil for å unngå.