Hjemmeside » Studentressurser » Hvordan finne kilder for psykologi forskningspapirer

    Hvordan finne kilder for psykologi forskningspapirer

    Hele prosessen med å skrive et psykologiforskriftspapir kan være stressende for studenter. Noen ganger kan bare å velge et emne virke skremmende! Når du er avgjort på et emne, kan det være like vanskelig å finne kilder for å dokumentere ideene dine og støtte dine krav. Hvor nøyaktig bør du se for å finne kvalitet og anerkjente kilder til dine psykologi forskningspapirer?

    Når du først begynner å forske på et emne, kan du finne ut hvor du skal begynne, være en ekte utfordring. Hvor skal du lete etter informasjon? Hvilke typer kilder er tilgjengelige? Hvordan bestemmer du hvilke kilder som skal inkluderes i papiret ditt? Selv om det ikke er noen enkel måte å gjøre forskningsprosessen rask og enkel, er det trinn du kan ta for å sikre at du finner den informasjonen du trenger.

    Hvis du jobber på et psykologipapir og sliter med å finne kilder, bør du vurdere å følge trinnene nedenfor.

    1. Start med å velge et sterkt emne

    Et godt forskningsemne er verken for bredt eller for smalt. Hvis du velger et emne som er for generelt, vil du sannsynligvis finne deg selv overveldet av informasjon. Å velge et emne som er for spesifikt fører til det motsatte problemet; ikke kunne finne nok informasjon til å skrive om.

    For eksempel, hvis du valgte "narkotikamisbruk" som tema for ditt forskningspapir, vil du raskt finne ut at det ikke er noen måte å fullt ut dekke emnet i det begrensede antall sider du må skrive. Du kan imidlertid enkelt begrense dette altfor brede emnet til noe som vil fungere.

    Begynn med å tenke på noen spørsmål som du kanskje har om narkotikamisbruk. "Hvordan påvirker narkotikabruk helse og velvære for studenter?" er et eksempel på et forskningsspørsmål som vil gi rikelig med informasjon uten å være overveldende.

    2. Finn grunnleggende bakgrunnsinformasjon

    Det neste trinnet er å søke etter noen grunnleggende bakgrunnsinformasjon om emnet for psykologipapiret ditt. På dette stadiet ser du for det meste på innledende informasjon, men mange av kildene du surfer på, kan også inneholde informasjon om mer grundige kilder.

    For eksempel kan du se gjennom encyklopedier, nettbaserte referansesider, forelesningsnotater, supplerende kursavlesninger eller dine egne lærebøker for informasjon om emnet ditt. Vær oppmerksom på kilder som er nevnt i disse lesningene og noter disse referansene, slik at du kan finne dem i skolens bibliotek eller online i neste fase av forskningsprosessen. Noen ganger å finne kilder involverer å følge en strekning av kilder som starter med generell informasjon til du drar ned til mer spesifikke referanser.

    3. Bruk bibliotekskataloger til å søke etter bøker

    Det neste trinnet er å besøke universitetets bibliotek. Den grunnleggende bakgrunnsforskningen du gjorde i det forrige trinnet, burde ha gitt noen tips om hva du må se etter. Hvis du fortsatt sliter, må du spørre bibliotekaristen om hjelp. Bibliotekspersonell er opplært og dyktig på å finne all slags informasjon.

    Hvis du er en avstandsutdannelsesstudent, ikke bekymre deg; Det er fortsatt mange måter å få tilgang til biblioteksressurser. Start med å sjekke med skolen din for å se hvilken type avstandsressurser de tilbyr til nettstudenter. I mange tilfeller kan du få tilgang til materialene du trenger via et interlibrary lån hvor ditt lokale bibliotek kan låne bøker eller andre dokumenter som eies av et annet bibliotek.

    Når du har funnet noen bøker, er emnet ditt, bruke litt tid på å bla gjennom referansene som er oppført i hver bok. For hver kilde du finner, tenk på bibliografien som en veiledning til ytterligere kilder til informasjon som kan være nyttig.

    4. Bruk nettbaserte databaser til å finne tidsskrifter

    Det neste trinnet er å begynne å se gjennom elektroniske databaser som PsycINFO, PsycNET og EBSCOhost for å finne journalartikler om emnet ditt. Mens noen av disse kan nås online fra hjemmedatamaskinen, må du kanskje besøke biblioteket ditt for å få tilgang til skolens abonnement på enkelte databaser.

    I noen tilfeller kan fulltekstversjoner av artikler være tilgjengelig på nettet, men du vil sannsynligvis ha hodet til stablene for å se opp kopier av mange artikler i universitetets bibliotek. Hvis du ikke er sikker på hvordan du får tilgang til disse databasene eller hvordan du skal utføre et søk, må du søke hjelp fra en bibliotekar.

    5. Søk etter elektroniske kilder

    Internett kan være en fin måte å finne kilder til din psykologi forskning papir, men du trenger å vite hvordan du bruker det effektivt. Start med å sjekke med din instruktør for å finne ut hvilke typer elektroniske kilder som kan brukes som referanser. Noen instruktører tillater ikke at elevene bruker noen elektroniske referanser, mens andre tillater bare bestemte typer. Online journalartikler, aviser, magasiner, fora, blogger og informasjonsnettsteder er alle mulige kilder til ulike typer informasjon.

    En rekke profesjonelle tidsskrifter tilbyr fri tilgang til fulltekst artikler.

    Selv om instruktøren din ikke tillater elektroniske kilder, kan Internett fortsatt være et nyttig verktøy. Online artikler inneholder ofte informasjon om bøker, journalartikler eller andre offline kilder som du er tillatt å bruke i papiret ditt.

    6. Vurder nøye hver kilde

    Når du har samlet et godt utvalg av mulige kilder, er neste trinn å begynne å evaluere hverandre nøye for å finne ut om det er troverdig og passende for papiret ditt. Evaluering av kildene dine innebærer en rekke ting, blant annet å merke informasjonens alder, forfatteren og utgiveren.

    Evaluering av elektroniske kilder kan være litt vanskeligere. Mens det er mye god informasjon der ute på nettet, er det også mange nettsteder med dårlig kvalitet, misvisende eller rett og slett feil. Ta en titt på denne nyttige artikkelen om hvordan du vurderer et nettsted for å lære mer.

    7. Lag en arbeidsbibliografi

    Selv om instruktøren din ikke krever at du skriver og legger inn en bibliografi, kan skape en være en svært nyttig del av forskningsprosessen. En bibliografi er i utgangspunktet en liste over alle kilder du kan bruke i papiret ditt. I tillegg til å oppgi alle kildene du har samlet, bør du vurdere å legge til en kort kommentar til hver oppføring som beskriver hva boken eller artikkelen handler om. Når du begynner å forklare papiret ditt, kan du se tilbake til arbeidslisens bibliografi for å finne ut hvilke kilder du skal bruke for å sikkerhetskopiere argumenter, analyser eller krav.

    Tips

    1. Arbeid fra det generelle til det spesifikke. Start med generelle ressurser som encyklopedi, og så begynn å jobbe deg ned til mer spesifikke referanser som journalartikler.
    2. Hold styr på hvor du fikk informasjonen din! Opprettholde forsiktige notater eller en fungerende bibliografi for å sikre at hver kilde er korrekt sitert i papiret.
    3. Ikke vær redd for å spørre bibliotekaristen om hjelp. Når du snakker med en bibliotekar, tilbyr du detaljer om det spesifikke forskningsspørsmålet eller avhandlingen av papiret ditt. Bibliotekeren din vil bedre kunne hjelpe deg med å finne gode kilder hvis du gir detaljert snarere enn generell informasjon om hva du leter etter.

     Et ord fra Verywell

    Mens du finner kilder til psykologipapirene dine, kan det sikkert være utfordrende til tider, og bryte det ned i en trinnvis prosess kan gjøre det mye mindre skremmende. Viktigst av alt, vær ikke redd for å spørre kursinstruktøren eller universitetsbibliotekets ansatte for å få hjelp. Læreren din kan være i stand til å peke deg mot noen kilder til bakgrunnsinformasjon, mens en bibliotekar kan hjelpe deg med å søke og finne kildematerialer knyttet til emnet ditt.