5 overraskende måter at stress påvirker hjernen din

Stress er en kjent og felles del av det daglige livet. Stress skjer hver eneste dag og kommer i mange forskjellige former. Det kan være stresset med å prøve å jonglere familie, arbeid og skoleforpliktelser. Det kan innebære problemer som helse, penger og forhold. I hvert tilfelle hvor vi møter en potensiell trussel, går våre sinn og organer i handling, mobiliserer for å enten håndtere problemene (kamp) eller unngå problemet (fly).

Du har sikkert hørt alt om hvor dårlig stress er for ditt sinn og kropp. Det kan føre til fysiske symptomer som hodepine og brystsmerter. Det kan produsere humørproblemer som angst eller tristhet. Det kan til og med føre til atferdsproblemer som utbrudd av sinne eller overspising.

Det du kanskje ikke vet er at stress også kan ha en alvorlig innvirkning på hjernen din. På grunn av stress går hjernen gjennom en rekke reaksjoner - noen gode og noen dårlige designet for å mobilisere og beskytte seg mot potensielle trusler. Noen ganger kan stress bidra til å skape sinnet og forbedre evnen til å huske detaljer om hva som skjer.

Stress kan ha negative effekter på kropp og hjerne. Forskning har funnet ut at stress kan produsere et bredt spekter av negative effekter på hjernen, alt fra å bidra til mental sykdom for å faktisk krympe volumet av hjernen.

La oss ta en nærmere titt på fem av de mest overraskende måtene som stress påvirker hjernen din.

1

Kronisk stress øker risikoen for psykisk sykdom

Jamie Grill / Getty Images

I en studie publisert i Molekylærpsykiatri, Forskere fant at kronisk stress resulterer i langsiktige endringer i hjernen. Disse endringene, de foreslår, kan bidra til å forklare hvorfor de som opplever kronisk stress også er mer utsatt for humør og angstlidelser senere i livet.

Stress kan spille en rolle i utviklingen av psykiske lidelser som depresjon og ulike følelsesmessige lidelser.

Forskere fra University of California-Berkeley utførte en serie eksperimenter som ser på virkningen av kronisk stress på hjernen. De oppdaget at slikt stress skaper flere myelinproducerende celler, men færre neuroner enn normalt.

Resultatet av denne forstyrrelsen er et overskudd av myelin i visse områder av hjernen, som forstyrrer tid og kommunikasjonsbalanse. Forskerne fant at stress også kan ha negative effekter på hjernens hippocampus.

10 ting du ikke vet om stress 2

Stress endrer hjernens struktur

Arian Camilleri / Radius Images / Getty Images

Resultatene av eksperimenter fra forskere fra University of California-Berkeley viste at kronisk stress kan føre til langsiktige endringer i hjernens struktur og funksjon.

Hjernen består av nevroner og støtteceller, kjent som "grå materie", som er ansvarlig for høyere ordenstanking som beslutningstaking og problemløsing. Men hjernen inneholder også det som kalles "hvit materie", som består av alle axons som knytter seg til andre hjernegrupper for å formidle informasjon. Hvit materie er så navngitt på grunn av den fete, hvite kappen kjent som myelin som omgir axonene som fremskynder de elektriske signalene som brukes til å formidle informasjon gjennom hele hjernen.

Overproduksjonen av myelin som forskerne observert på grunn av tilstedeværelsen av kronisk stress, resulterer ikke bare i en kortvarig endring i balansen mellom hvitt og grått stoff - det kan også føre til varige endringer i hjernens struktur.

Leger og forskere har tidligere observert at personer som lider av posttraumatisk stresslidelse også har hjerneabnormaliteter, inkludert ubalanser i grå og hvit materie.

Psykolog Daniela Kaufer, forsker bak disse banebrytende eksperimenter, antyder at ikke alt stress påvirker hjernen og nevrale nettverk på samme måte. God stress, eller den type stress som hjelper deg med å utføre deg godt i møte med en utfordring, hjelper hjernen på en positiv måte, noe som fører til sterkere nettverk og større motstandskraft..

Kronisk stress, derimot, kan føre til en rekke problemer. "Du skaper en hjerne som er enten elastisk eller svært sårbar for psykisk sykdom, basert på mønsteret av hvitt stoff du blir tidlig i livet," forklarte Kaufer.

3

Stress dreper hjerneceller

Alfred Pasieka / Science Photo Library / Getty Images

I en studie utført av forskere fra Rosalind Franklin University of Medicine and Science, oppdaget forskere at en enkelt sosialt stress-hendelse kunne drepe nye nevroner i hjernens hippocampus.

Hippocampus er en av hjerneområdene som er sterkt forbundet med minne, følelser og læring. Det er også et av de to områdene i hjernen der neurogenese, eller dannelsen av nye hjerneceller, opptrer gjennom livet.

I eksperimenter plasserte forskergruppen unge rotter i et bur med to eldre rotter i en periode på 20 minutter. Den unge rotten ble så utsatt for aggresjon fra burets mer modne beboere. Senere undersøkelse av de unge rotterne viste at de hadde kortisolnivåer opptil seks ganger høyere enn for rotter som ikke hadde opplevd en stressende sosial møte.

Videre undersøkelse viste at mens de unge rotene som var plassert under stress hadde generert det samme antall nye neuroner som de som ikke hadde opplevd stresset, var det en markert reduksjon i antall nerveceller en uke senere.

Mens stress ikke ser ut til å påvirke dannelsen av nye nevroner, påvirker det hvorvidt disse cellene overlever.

Så stress kan drepe hjerneceller, men er det noe som kan gjøres for å minimere den skadelige effekten av stress?

"Det neste trinnet er å forstå hvordan stress redusert denne overlevelsen," forklarer lederforfatteren Daniel Peterson, Ph.D. "Vi vil avgjøre om anti-depressive medisiner kan holde disse sårbare nye nevronene levende."

Vitenskapen bak hvordan nye hjerneceller blir generert 4

Stress krymper hjernen

MedicalRF.com/Getty Images

Selv blant ellers raske mennesker kan stress føre til krymping i hjernen som er forbundet med regulering av følelser, metabolisme og minne.

Mens folk ofte knytter negative resultater til plutselige, intense stress skapt av livsendrende hendelser (for eksempel en naturkatastrofe, bilulykke, en elskendes død), foreslår forskere faktisk at det er det daglige stresset som vi alle ser ut til å møte , over tid, kan bidra til et bredt spekter av psykiske lidelser.

I en studie så forskere fra Yale University på 100 friske deltakere som ga informasjon om de stressende hendelsene i deres liv. Forskerne observert at eksponering for stress, selv svært nylig stress, førte til mindre grå materiale i prefrontal cortex, en region av hjernen knyttet til ting som selvkontroll og følelser.

Kronisk daglig stress syntes å ha liten innvirkning på hjernevolumet alene, men kan gjøre folk mer utsatt for hjernekrymping når de står overfor intense, traumatiske stressorer.

"Akkumuleringen av stressende livshendelser kan gjøre det mer utfordrende for disse personene å håndtere fremtidig stress, spesielt hvis den neste krevende hendelsen krever kraftig kontroll, følelsesregulering eller integrert sosial behandling for å overvinne det," forklarte studiens hovedforfatter, Emily Ansell.

Ulike typer stress påvirker hjernen på forskjellige måter. Nylige stressende hendelser (jobbtap, bilulykke) påvirker følelsesmessig bevissthet. Traumatiske hendelser (død av en elsket, alvorlig sykdom) har større innvirkning på stemningscentre.

5

Stress gjør vondt ditt

Debbi Smirnoff / E + / Getty Images

Hvis du noen gang har prøvd å huske detaljene i en stressende hendelse, er du sannsynligvis klar over at noen ganger stress kan gjøre hendelser vanskelig å huske. Selv relativt liten stress kan ha umiddelbar innvirkning på minnet, for eksempel å slite med å huske hvor bilnøklene dine er eller hvor du forlot kofferten din når du er sen for jobb.

En studie fra 2012 viste at kronisk stress har en negativ innvirkning på det som er kjent som romlig minne, eller evnen til å huske informasjon om plasseringen av objekter i miljøet samt romlig orientering. En studie fra 2014 viste at høye nivåer av stresshormonet kortisol var knyttet til kortsiktige minnesfall i eldre rotter.

Den samlede effekten av stress på minnet hengsler på en rekke variabler, hvorav en er timing. Tallrike studier har vist at når stress oppstår umiddelbart før læring, kan minne faktisk forbedres ved hjelp av minnekonsolidering.

På den annen side har det vist seg å være vanskelig å hente minne. For eksempel har forskere gjentatte ganger vist at eksponering for stress rett før en minneoppbevaringstest fører til redusert ytelse både hos mennesker og dyr.

5 hjernen trening øvelser for å styrke ditt sinn

Et ord fra Verywell

Mens stress er absolutt en del av livet som ikke kan unngås i mange tilfeller, tror forskere at ved å forstå nøyaktig hvordan og hvorfor stress påvirker hjernen, kan de få innsikt i å forhindre eller til og med å forkaste noen av skadestressen bringer. For eksempel foreslår noen eksperter at slik forskning kan spille en rolle i utviklingen av narkotika utviklet for å hindre de skadelige effektene av stress på hjernen.