Ego som den rasjonelle delen av personlighet
Ifølge Sigmund Freud er egoet en del av personlighet som formidler kravene til id, superegoen og virkeligheten. Freud beskrev id som den mest grunnleggende delen av personlighet som oppfordrer folk til å oppfylle deres mest primære behov. Superego, derimot, er den moralistiske delen av personlighet som dannes senere i barndommen som følge av oppdragelse og sosiale påvirkninger. Det er egoets jobb å finne en balanse mellom disse to som ofte konkurrerer om krefter og å sørge for at oppfyllelse av behovene til id og superego er i overensstemmelse med virkelighetens krav.
En nærmere titt på Ego
Egoet forhindrer oss i å handle på grunnleggende oppfordringer (skapt av id), men arbeider også for å oppnå balanse med våre moralske og idealistiske standarder (skapt av superego). Mens egoet virker i både forbevisst og bevisst, betyr dets sterke bånd til idet at det også opererer i det ubevisste.
Egoet opererer basert på virkelighetsprinsippet, som fungerer for å tilfredsstille idets ønsker på en måte som er realistisk og sosialt egnet. For eksempel, hvis en person kutter deg i trafikk, forhindrer egoet deg fra å jage ned bilen og fysisk angriper den uheldig sjåføren. Egoet gjør det mulig for oss å se at dette svaret ville være sosialt uakseptabelt, men det tillater oss også å vite at det finnes andre mer hensiktsmessige måter å ventilere vår frustrasjon på.
Freuds observasjoner på egoet
I sin 1933-bok Nye innledende forelesninger om psykoanalyse, Freud sammenlignet forholdet mellom id og ego til hest og rytter. Hesten representerer id, en kraftig kraft som gir energi til å drive fremoverbevegelse. Rytteren representerer egoet, styrekraften som styrer idets kraft mot et mål.
Freud bemerket imidlertid at dette forholdet ikke alltid gikk som planlagt. I mindre ideelle situasjoner kan en rytter finne seg helt enkelt sammen for turen, da han lar sin hest gå i retningen dyret vil gå. Som med hesten og rytteren, kan idens primære oppfordringer noen ganger være for kraftig for at egoet skal holde kontrollen.
I sin egen 1936 bok Egoet og forsvarsmekanismene, Anna Freud at alle egoets forsvar mot id ble utført bak kulissene. Disse tiltakene mot id er kjent som forsvarsmekanismer, som utføres stille og usynlig av egoet.
Mens vi ikke kan observere forsvaret i aksjon, foreslo Anna Freud at de kunne bli observert i ettertid. Undertrykkelse er et eksempel. Når noe er undertrykt fra bevissthet, er egoet ikke klar over at informasjonen mangler. Det er først senere når det blir åpenbart at noe informasjon eller et minne er borte, at handlingene i egoet blir tydelige.
Sitater om Egoet
Noen ganger hjelper det å se på den opprinnelige kilden til disse ideene for å få et bedre perspektiv på emnet. Så hva fikk Freud å si om hans begrep av egoet? Han skrev mye om egoet og forholdet til andre aspekter av personlighet.
Her er bare noen av hans mer berømte sitater om egoet:
På egoens opprinnelse:
"Det er lett å se at egoet er den delen av id som er blitt modifisert av den eksterne påvirkningens direkte innflytelse." (Sigmund Freud, 1923, Fra Egoet og Id)
På egoets innflytelse:
"Egoet er ikke herre i sitt eget hus." (Sigmund Freud, 1917, Fra En vanskelighet i veien for psykoanalyse)
"Egoet representerer det vi kaller grunn og sunnhet, i motsetning til id som inneholder lidenskapene." (Sigmund Freud, 1923, Fra Egoet og Id)
«Det fattige ego har en stadig vanskeligere tid, den må tjene tre harde mestere, og det må gjøre sitt beste for å forene kravene til alle tre ... De tre tyrannene er ytre verden, superegoen og den id." (Sigmund Freud, 1932, Fra Nye innledende forelesninger om psykoanalyse)
"Utenfor, egentlig, synes egoet å ha klare og skarpe linjer med avgrensning. Det er bare én stat - ganske vist en uvanlig tilstand, men ikke en som kan stigmatiseres som patologisk - der den ikke gjør dette. På høyden av å være forelsket, truer grensen mellom ego og gjenstand å smelte bort. Mot alle bevis på hans sanser, erklærer en mann som er forelsket at "jeg" og "deg" er en og er forberedt på å oppføre seg som hvis det var et faktum. " (Sigmund Freud, 1929, Fra Sivilisasjon og dets utilfredshet)
