Identitet vs Rollforvirring
Identitet versus forvirring er det femte stadiet av ego ifølge psykolog Erik Eriksons teori om psykososial utvikling. Dette stadiet oppstår under ungdomsårene mellom 12 og 18 år. I dette stadiet utforsker ungdommer deres uavhengighet og utvikler en følelse av selvtillit.
Ifølge Erikson går folk gjennom en rekke faser som de vokser og forandrer seg gjennom livet. Under hvert trinn står folk overfor en utviklingskonflikt som må løses for å kunne utvikle den primære dyden til det stadiet. Han var interessert i hvordan sosial samhandling og relasjoner påvirker utvikling og vekst.
Hva er Ego Identity?
Et av hovedelementene i Eriksons psykososiale sceneteori er utviklingen av egoidentitet. Det er den bevisste følelsen av selvtillit som vi utvikler gjennom sosial interaksjon, som stadig forandrer seg på grunn av nye erfaringer og informasjon vi får i våre daglige samhandlinger med andre.
Under identitets versus forvirringsstadiet er konflikten sentrert på å utvikle en personlig identitet. Vellykket gjennomføring av dette stadiet fører til en sterk følelse av selvtillit som vil forbli gjennom livet.
En nærmere titt på Identity vs Confusion Stage
- Psykososial Konflikt: Identitets Versus Forvirring
- Stort spørsmål: "Hvem er jeg?"
- Grunnleggende dyktighet: gjengivelse
- Viktige hendelser): Sosiale forhold
Når de overgår fra barndommen til voksenlivet, kan tenåringer begynne å føle seg forvirret eller usikker på seg selv og hvordan de passer inn i samfunnet. Når de prøver å etablere selvfølelse, kan tenåringer eksperimentere med ulike roller, aktiviteter og atferd. Ifølge Erikson er dette viktig for prosessen med å danne en sterk identitet og utvikle en følelse av retning i livet.
Utvikling i ungdomsårene
Teenadferdighet virker ofte uforutsigbar og impulsiv, men alt dette er en del av prosessen med å finne en følelse av personlig identitet. Foreldre og familiemedlemmer fortsetter å påvirke hvordan tenåringer føler seg om seg selv, men utenfor styrker blir også særlig viktige i løpet av denne tiden. Venner, sosiale grupper, skolekammerater, samfunnstrender og til og med populærkultur spiller alle en rolle i å forme og danne en identitet.
De som mottar riktig oppmuntring og forsterkning gjennom personlig leting, kommer frem fra dette stadiet med en sterk følelse av selvtillit og en følelse av uavhengighet og kontroll. De som er usikre på deres tro og ønsker, vil forbli usikre og forvirrede om seg selv og fremtiden.
Å løse krisen på dette utviklingsstadiet innebærer å forplikte seg til en bestemt identitet. Dette kan innebære å forplikte seg til en karrierevei, bestemme hvilke sosiale grupper som skal knytte seg til og til og med utvikle en følelse av personlig stil.
De som lykkes, utvikler troskap, en psykologisk dyd karakterisert ved evnen til å forholde seg til andre og danne ekte relasjoner. Denne evnen spiller en viktig rolle i det kommende stadiet, kjent som intimitet versus isolasjon.
Så, hva skjer med de som ikke ender med å lykkes med å danne en identitet på dette punktet i utviklingen? Barn som ikke har lov til å utforske og teste ut forskjellige identiteter, kan bli igjen med hva Erikson refererte til som rolleforvirring. Disse personene er ikke sikre på hvem de er eller hva de liker. De har en tendens til å drive fra en jobb eller et forhold til en annen, aldri helt sikker på hva de vil gjøre med sine liv. I stedet for å føle en følelse av personlig sammenhengskraft, blir de igjen skuffet og forvirret om deres sted i livet.
