Hva er diabetisk nevropati?

Diabetisk nevropati refererer til en gruppe av nervesykdommer forårsaket av diabetes. Diabetisk nevropati kan påvirke nervene gjennom hele kroppen, selv om det vanligvis rammer nerver i føttene og bena. Personer med diabetes bør være spesielt forsiktige med føttene og bena.
Neuropatier kan utvikles hos mennesker med type 1 eller type 2 diabetes. I type 1 diabetes kan nevrologi ikke utvikles i mange år. I type 2 diabetes - spesielt for personer som lar tilstanden deres gå ubehandlet - kan det oppstå tidligere.

Hva er typene av diabetisk nevropati?

Neuropatier er klassifisert basert på de berørte nerver:

• Perifer nevropati påvirker de perifere nerver i lemmer. Det kan føre til nummenhet eller smerte i tær, føtter, ben, hender og armer. Det er en av de vanligste former for diabetisk nevropati.
• Autonom nevropati påvirker nerver som regulerer autonom funksjon, som fordøyelse, hjertefrekvens og blodtrykk. Denne nevropati kan skape problemer med tarm (gastroparesis) eller blærekontroll, og til og med med evne til å gjenkjenne lave blodsukkerreaksjoner. Autonom nevropati kan også forårsake erektil dysfunksjon hos menn og seksuelle problemer for kvinner.
• Fokal nevropati kan forekomme i en perifer (ikke-sentralnervesystemet) nerve. Det skaper en plutselig svakhet i en nerve eller mer og kan forårsake smerte eller muskel svakhet.
• Proksimal neuropati (også kalt lumbosakral plexus nevropati) påvirker nerver i lår, hofter eller skinker. Det kan forårsake smerte eller følelsesløshet i disse områdene og kan føre til svakhet i beina. Proksimal neuropati er mindre vanlig enn perifere eller autonome nevropatier.

Hva forårsaker neuropati?

Forskning tyder på at diabetisk nevropati er en av komplikasjonene som kan oppstå ved vedvarende høyt blodsukker. Men fordi ikke alle utvikler nevropati, tror forskerne at det kan være andre faktorer involvert, blant annet:

• Livsstilsfaktorer, for eksempel røyking eller alkoholforbruk, som begge kan føre til nerveskader
• Metabolske faktorer, som for eksempel varighet av diabetes og kolesterolnivå
• Autoimmune faktorer som kan forårsake skade på nervene
• Nerve- og blodkarfaktorer som kan forårsake skade på blodårene, gjør dem mindre i stand til å bære oksygen og andre næringsstoffer som nerver trenger
• Genetiske egenskaper som øker følsomheten
• Nerveskade, som for eksempel karpaltunnelsyndrom

Personer med diabetisk nevropati kan redusere utviklingen ved å opprettholde blodsukkernivået.

Hva er symptomene på neuropati?

Noen mennesker kan ha diabetisk nevropati og ikke vite det, siden nerveskader ofte tar år å skje. Symptomene er vanligvis små i begynnelsen og kan gå ubemerket. Noen mennesker opplever nummenhet, en "pins og nåler" sensasjon eller smerte i føttene, bena eller armene. Etter flere år kan neuropati føre til muskel svakhet i de berørte områdene.
I tilfelle av fokal nevropati kan oppstått smerte eller følelsesløp være alvorlig og plutselig, oftest i torso, hode eller ben. Fokal nevropati kan også forekomme i nerver i øyet, noe som forårsaker plutselige synendringer.
Andre symptomer på diabetisk nevropati kan omfatte:

• Krymping av muskler i føtter eller hender (perifer neuropati)
• Fordøyelsesbesvær, oppkast eller kvalme (autonom nevropati)
• Svimmelhet eller svimmelhet som skyldes blodtrykksendringer (autonom nevropati)
• Urinveier eller tarmproblemer (autonom nevropati)
• Impotens eller vaginal tørrhet (autonom neuropati)

Hvordan forebygges eller behandles nevropati?

Å holde blodsukkernivåer innenfor målområdet kan bidra til å forhindre diabetisk nevropati. Personer som allerede har nevropati, bør jobbe med helsepersonellene for å få blodsukkernivåene til å komme i målområdet.
God fotpleie er også spesielt viktig for personer med diabetes. Etter hvert som nevropati utvikler seg, kan følelsen gå tapt i føttene, noe som gjør det mulig å få et sår eller et sår uten å vite det. Fotpleie bør være en del av den daglige rutinen til alle som har diabetes.

• En mild såpe bør brukes til å vaske føtter, blant annet mellom tærne. De burde da bli tørket.
• Toppene, bunnene og mellom tærne til hver fot skal inspiseres (med et speil om nødvendig) for noe tegn på tørrhet, sprekker eller rødhet.
• En fuktighetskrem bør påføres på tørr eller sprukket hud, men bør ikke påføres mellom tærne.
• Eventuell rødhet, drenering, sårdannelse, sår eller hevelse på føttene skal rapporteres til helsepersonell.

Toenails må trimmes forsiktig uten å klippe noen hud. Mennesker med korn, brystkaster eller veldig tykke eller inngrodde tånegler kan trenge å se en podiater (en lege som spesialiserer seg på fotpleie). Personer med diabetes kan beskytte føttene sine ved å:

• Bruk sko som passer godt med plass til tærne for å flytte. Sko bør kontrolleres før du legges på for å sikre at ingenting sitter fast inne.
• Bruk myke sokker som endres daglig. Sokker med mye elastikk bør unngås.
• Ikke på seg sandaler eller åpne sko.
• Ikke går barfot.

Folk som allerede har diabetisk nevropati, kan trenge å få sine leger til å kontrollere føttene regelmessig.
Avhengig av typen diabetisk nevropati kan andre komplikasjoner - som retinopati (øyesykdom) eller nephropati (nyresykdom) - utvikle seg. Personer med diabetes bør sjekke hos helsepersonellene for å se om de anbefaler å besøke en nyrespesialist eller en øyeleger som spesialiserer seg på retinopati.