Utviklet potensial for diagnostisering av multippel sklerose
Tre typer Evoked Potential Testing
Det er tre fremkalte potensielle tester som brukes til å evaluere MS:- visuelle evoked potentials (VEPs)
- somatosensory evoked potentials (SSEP)
- brainstem auditory evoked potentials (BAEP)
Visuell evoked potensiell testing kan være spesielt nyttig for å bekrefte en diagnose av MS. VEPs kan avdekke noen nerveskader langs optiske nerveveier, noe som er et vanlig funn i MS, selv om en person aldri har hatt noen visjonsendringer eller symptomer. Denne testingen gjøres ved å måle hjernens respons på lys. Øynene stimuleres ved å se på en dataskjerm som blinker kontrollpanelmønster av forskjellige størrelser eller en strobe-type lys. Vanligvis er det ene øyet dekket med en lapp eller et håndholdt skjold mens det andre øyet er testet, så prosessen gjentas med det andre øyet. Noen rapporterer å føle seg litt kvalme under testen, en følelse som mild bevegelsessykdom.
SSEP måler hjernens respons på sensasjon. Nerver i armene og bena stimuleres av en elektrisk puls som leveres via elektroder som ligger fast på huden, vanligvis ved håndleddet eller kneet, men noen ganger nær en ankel eller albue. Det føles som et lite elektrisk støt. De fleste sier at dette er helt smertefritt, men noen finner stimuleringen plagsom.
BAEP måler hjernens respons på lyd, ved å levere klikk, toner eller pip til en persons øre ved hjelp av hodetelefoner.
Bruke Evoked Potentials til å bekrefte en diagnose av multippel sklerose
Evoked potensielle tester kan brukes når MS mistenkes, men en nevrologisk undersøkelse alene gir ikke nok bevis. De blir mindre populære med den utbredte tilgjengeligheten av MR-skanninger. Men fremkalte potensialer er fortsatt brukt i noen tilfeller, spesielt hvis symptomer indikerer at det kan være skade på steder som er vanskelig å fange på en MR-skanning, som optisk nerve.I tillegg, i tillegg til bedre forståelse av nærvær eller grad av MS-relatert nerveskader, kan fremkalte potensialer tjene andre roller, som å fungere som en markør for tretthet eller sykdomsprogresjon hos MS-pasienter.