True Strength - Skuespiller Kevin Sorbo er Recovery from Stroke
Hercules var en gang det største tv-showet over hele verden, og Sorbo hadde tittelrollen. Alltid atletisk, han jobbet ofte fjorten-timers dager, og deretter satt i to timer på treningsstudioet.
I 1997 begynte Sorbo å føle nummenhet og forkjølelser i venstre arm. Han shrugged sensasjonen av i flere måneder. En lege opprinnelig trodde at det var sannsynlig en ulnar nevropati, kanskje oppnådd under en av Sorbos mange kampsituasjoner.
Sorbo følte en økende smerte i venstre skulder, hvor en undersøkelse av en annen lege avslørte en masse. Han var planlagt for en biopsi, men før dette kunne oppstå, gjorde en kiropraktor en nakkemanipulasjon, og Sorbos liv endret seg.
Klumpen som ble funnet i Sorbos skulder var en aneurisme: et dilatert blodkar som er tilbøyelig til å danne blodpropper. Disse clots hadde reist ned i Sorbos arm, noe som resulterte i følelsesløshet, prikking og smerte. Etter halsbehandlingen reiste klumper seg opp i Sorbos hjerne også.
I en alder av 38 hadde Sorbo flere slag. Ikke bare har han siden gjenopprettet, men han har fortsett å være en sterk talsmann for bevissthet om denne vanlige årsaken til funksjonshemming og død.
Sorbo ble tildelt for sin innsats på årskonferansen for det amerikanske Akademiet for neurologi i 2013, hvor han var snill nok til å godta et intervju om hans prøvelse og hans nylig publiserte memoarer, Sann styrke: Min reise fra Hercules til Mere Mortal og How Nearly Dying reddet mitt liv.
AN: Mange mennesker har slag, men ikke alle er motiverte til å snakke om det eller tjene som advokat som du har vært. Hva er det som kjørte deg for å ta disse ekstra trinnene?
KS: To ord: min kone. Hun begynte å bugge meg for mange år siden og sa, "du har en historie å fortelle. Du spilte Hercules, for himmelen, og du fikk slag. Du er den siste fyren folk tror det kan skje med."
I utgangspunktet ville jeg ikke gjøre det. Jeg ville ikke at folk skulle vite den svakheten som var der. Det var tøft. Det var tøft på egoet, det var tøft på selvtillit, det var tøft på alt.
AN: Som lege må jeg si at utvinningen din er bemerkelsesverdig. Hvilke problemer har du i utgangspunktet?
Det var fire slag i utgangspunktet. En (blodpropp) oppløst før jeg kom til sykehuset: det var tale. Jeg så på min forlovede forlovede. Hun stirret bare på meg; Jeg stirret på henne. Jeg kunne knapt stå opp. Jeg var som en full. Jeg henger på henne, og hun drog meg inn i Cedars-Sinai til beredskapsrommet. Heldigvis hadde hun vært frivillig i to år, så hun hadde litt trekk. Legen min var også veldig bra; han fikk ting å rulle. Jeg hadde to (slag) inn i mitt senter og en i visjonen min. Jeg har fortsatt en ti prosent tap av syn i begge øynene.
AN: Som skuespiller må det ha vært skremmende å få talen din med en gang.
KS: Jeg trodde jeg skulle dø den dagen. Det var ingen tvil i mitt sinn. Universal Studios holdt det veldig stille. Det eneste de la ut var at jeg hadde hatt aneurysm.
AN: Hvordan tok de vare på aneurismen selv?
KS: Angio. De gikk gjennom og satt i en platinespiral. Og på den tiden, i 1997, var det en nyere prosedyre.
AN: Så, som en del av gjenopprettingsprosessen, hadde du fysisk terapi?
KS: Fire måneder med å lære å gå igjen. Først satt det bare på en stol fordi jeg ikke kunne sitte veldig bra. Jeg ville kaste en ball opp og prøve å fange den. Det tok meg lang tid. Jeg ville fange som en om dagen, men ville kaste hundre opp i luften.
Det var så frustrerende. Jeg ville sitte og innse at jeg aldri ville være den samme personen. Det var det vanskeligste. Fordi jeg følte at noen hadde dødd. Det var meg, og jeg måtte finne en ny person.
Stol på meg, jeg hadde mye samtaler med Gud. Det var mye skyld på alle andre, som vi vanligvis gjør, men som min far alltid fortalte meg for mange år siden: "Se i speilet. Det er der problemet ditt er."
AN: Og du har sikkert gått for å ha mange prestasjoner siden.
KS: Vel, jeg er ferdig med de siste årstidene av Hercules, men det var en kamp. Jeg gjorde fem år med Andromeda etter det, og har gjort om førti filmer.
AN: Så som en modell for det å være liv etter slag ...
KS: Derfor kalles (bok) tittelen Sann styrke. Hercules ... det var en falsk styrke, du vet, stunt gutter får meg til å se bra ut. Jeg er en veldig sterk villig person. Jeg er en tretti års suksess i Hollywood. Jeg er vant til frustrasjonen.
Jeg pleide å caddy på en country club, og jeg pleide å spørre alle disse gutta, "hvordan ble du så rik?" Hver eneste av dem hadde den samme historien: "Jeg mislyktes, og jeg la det ikke stoppe meg. Og jeg sviktet igjen, og jeg la det ikke stoppe meg." De lærte meg at feil er en god ting, du lærer av feil. Bare hva min far lærte meg også. Hardt arbeid ... det handler om hardt arbeid.
De svimmelhetene var fryktelige hele tiden. Jeg hadde svimmelhet og fallet bakover 24 timer i døgnet i omtrent et og et halvt år.
AN: Og ennå her er du. Du gikk over her uten et snev av et problem.
KS: Hvis jeg blir veldig sliten, jobber for hardt, ikke får sove, får jeg den følelsen. Som jeg fortalte kona, kalte jeg det "slagtilfelle". Jeg sier "Jeg får den strokefølelsen igjen," og jeg trenger bare å ligge ned.
AN: Du har gjort mye fortalte, inkludert å nevne FAST responsen for slagtilfelle. Er det et fokuspunkt for deg?
KS: Det kommer virkelig til å høre på kroppen din. Ikke bli hypokondriak, men du må lytte til kroppen din. Jeg hørte ikke på kroppen min. Jeg hadde tre måneders advarsler i armen min. Den aneurismen, som jeg ikke visste eksisterte, var å kaste av blodpropper sakte. Disse fingrene ble kaldt, nummen. Jeg kunne ikke finne ut hva som skjedde med det ... Min skulder drepte meg, bare drepte meg.
AN: Ser tilbake nå, du har lært mye og gjort mye å lese om slag. Hva ville du ha likt å ha kjent på den tiden?
KS: Etter at jeg hadde hatt slagene? Jeg synes det viktigste er, bør du fortelle pasientene at du har tålmodighet. At de må finne sitt eget perspektiv, og at de må finne sin egen positive holdning til å bli bedre også. Og du som leger bør ikke sette begrensninger på pasientene dine, fordi jeg hadde begrensninger på meg. De sa etter tre til seks måneder, uansett hva du føler, må du leve med resten av livet ditt. Og etter seks måneder var jeg fortsatt ganske snill. Og jeg sa bare, "du vet hva, helvete med dette. Det er ingen måte jeg skal la denne tingen slå meg." Jeg presset meg selv alligevel. Jeg er typen fyr som hvis legen sier at bare gå en blokk, går jeg fem kvartaler hvis jeg kan. Jeg vil presse meg selv.
Da jeg gikk til et sted som dette, med tusen mennesker, var støyen for mye for meg. Jeg kjørte ikke i to år, fordi biler går forbi ... min hjerne, det overbelastet, og jeg ville bli svimmel, jeg ville bli kvalm, jeg led megrene. Alt dette skjedde med meg. Men jeg begynte å sette meg inn i slike situasjoner. Jeg vil fortelle min kone, "se, hvis jeg ikke ... Jeg kommer ikke til å bli bedre. Det er ingen smerte, ingen gevinst." Jeg måtte presse meg selv for å bli bedre, og det var det jeg gjorde.
AN: Okay. Hr. Sorbo, tusen takk.
KS: Takk.
Herr Sorbos bok Sann styrke: Min reise fra Hercules til Mere Mortal og How Nearly Dying reddet mitt liv er nå tilgjengelig. For mer informasjon, besøk hans nettsted: True Strength: Av Kevin Sorbo.
