CD-markører i kreftdiagnose og behandling

CD-markører, også kjent som CD-antigener, er spesifikke typer molekyler funnet på overflaten av celler som bidrar til å skille en celletype fra en annen. Faktisk står initialene "CD" for "klyngen av differensiering", hvis nomenklatur ble etablert i 1982.
Mens noen mennesker kan være kjent med betingelsene CD4 og CD8, som skiller mellom defensive immunkeller kjent som T-celler, er det ikke mindre enn 371 kjente CD-antigener som "merker" nesten hver eneste celle i kroppen, og gir hver sin egen unike markør.

Hvilke CD-markører forteller oss

Blant annet brukes CD-markører til å klassifisere hvite blodlegemer som produseres av kroppen for å bekjempe infeksjon. Disse cellene er sentrale komponenter i immunsystemet som fungerer sammen for å identifisere, målrette og nøytralisere sykdomsfremkallende patogener.
For eksempel refereres CD4-T-celler til som "hjelperceller" fordi deres rolle er å signalere "killer" CD8-T-celler for å angripe og nøytralisere et bestemt patogen.
Ved å forstå disse dynamikkene, kan forskere bruke CD-markører til ikke bare å evaluere statusen for en infeksjon (målt ved en økning eller reduksjon i celle tall), men måle styrken til immunsystemet selv. Visse forhold som HIV og organtransplantasjon er assosiert med immunundertrykkelse, noe som betyr at kroppen ikke er i stand til å montere et immunforsvar som påvist ved fravær av CD4-T-celler.
Før innføringen av CD-nomenklaturen, var evaluering av en persons immunfunksjon langt vanskeligere og ikke-spesifikk.

CD-markører i kreftdiagnose og behandling

I tillegg til å overvåke infeksjon og immunstatus, kan CD antigener brukes til å oppdage unormal vekst av celler kjent som en neoplasma. Neoplasmer kan være godartet (ikke-kreftfremkallende), ondartet (kreftfremkallende) eller precancerøs, men som enhver annen celle har CD-markører som forskere kan bruke til å identifisere dem.
CD-markører er ikke bare viktige i kreftdiagnosen, de kan hjelpe til med å identifisere hvilke typer behandling som kan være mest vellykkede og måle hvor effektiv behandlingen er ved å overvåke endringer i de relevante CD-markørene.
Videre er forskere i dag i stand til å lage en type defensiv protein, kjent som et monoklonalt antistoff (mAb), som matches med et bestemt CD-antigen. Disse klonede antistoffene etterligner de som produseres av kroppen, og kan brukes til å bekjempe kreft i en form for behandling kjent som målrettet immunterapi.
Når de injiseres i kroppen, kan mAbs fungere på særegne måter avhengig av deres design:

De kan binde seg til CD-markøren på kreftceller og ødelegge dem.
De kan binde seg til CD-markøren på kreftceller og blokkere deres evne til å replikere, stoppe eller bremse veksten.
De kan forsterke kroppens naturlige forsvar spesielt for kreft.

Utenfor kroppen blir mAbs ofte brukt i diagnose for å oppdage spesifikke CD-antigener i blod-, vev- eller kroppsvæskeprøver.

Målrettet immunterapi mot kreft

Monoklonale antistoffer brukes i dag til å behandle mange forskjellige sykdommer, inkludert enkelte autoimmune lidelser og visse typer kreft. Deres effektivitet kan variere, og enkelte kreftformer reagerer bedre enn andre.
Med det sagt, har fremskritt innen genetisk teknologi ført til et økende antall godkjente immunoterapeutiske midler. I motsetning til eldre generasjons kjemoterapi som retter seg mot hurtigrepliserende celler, både kreft og sunn, målretter disse nyere generasjonsdrikkene bare de cellene med en bestemt CD-tag.
Blant stoffene som for tiden er godkjent av U.S. Food Drug Administration for bruk i kreftimmunterapi:

Adcetris (brentuximab vedotin) brukes til å behandle Hodgkin lymfom og anaplastisk stort celle lymfom
Arzerra (ofatumumab) brukes til å behandle liten lymfocytisk leukemi (SLL) og kronisk lymfocytisk leukemi (CLL)
Blincyto (blinatumomab) brukes til å behandle noen typer akutt lymfocytisk leukemi (ALL)
Campath (alemtuzumab) brukes til å behandle CLL
Gazyva (obinutuzumab) brukes til å behandle SLL og CLL
Herceptin (trastuzumab) brukes til å behandle visse bryst og mage kreft
Kadycla (ado-trastuzumab emtansin) brukes til å behandle noen typer brystkreft
Keytruda (pembrolizumab) brukes til å behandle visse kreft i hode og nakke
Ontak (denileukin diftitox) brukes til å behandle lymfom i huden
Opdivo (nivolumab) brukes til å behandle metastatisk lungekreft og visse kreft i hod og nakke
Rituxan (rituximab) brukes til å behandle visse typer ikke-Hodgkin lymfom (NHL)
Zevalin (ibritumomab tiuxetan) brukes til å behandle noen typer NHL