Har du mild, lav grad depresjon?

Noen ganger, når folk opplever mild, lav grad depresjon, kan de ikke engang innse at de er deprimerte. Faktisk kan deres kroniske følelser av tristhet og lavt humør ha eksistert så lenge at det bare føles normalt for dem.

Det er imidlertid ikke normalt å gå gjennom livet som føler seg ulykkelig hele tiden. Alle vil oppleve periodiske følelser av depresjon som svar på triste eller svært stressende livshendelser. Men stadig å føle seg dårlig trenger ikke å være historien om livet ditt.

Symptomer på kronisk lav grad depresjon

Kronisk lavverdig depresjon er et symptom på en tilstand som kalles dysthymisk lidelse eller dysthymi. Et annet navn for denne stemningsforstyrrelsen er vedvarende depression (PDD). Mens det tidligere ble oppført separat fra kronisk stor depresjon, er de nå kombinert, da det ikke er vitenskapelig meningsfylt forskjell mellom dem.

Tegnene og symptomene på dysthymisk lidelse er svært lik store depressive lidelser, bortsett fra at de pleier å være mildere og de er kroniske i naturen. Disse kan omfatte:

• Tristhet eller depresjon
• Leter ikke lenger på ting som pleide å bringe glede
• Endringer i vekt eller appetitt
• Søvnproblemer
• Rastløshet
• Lav energi
• Utmattelse
• Følelser av håpløshet, verdiløshet eller skyld
• Problemer med konsentrasjon eller beslutningstaking
• Tanker om død eller selvmord

Fører til

Som med stor depressiv lidelse antas dysthymisk lidelse å være en multifaktorisk tilstand. Det ser ut til å være forårsaket av en kombinasjon av genetisk følsomhet, biokjemisk ubalanse, livsstress og miljømessige forhold.

I omtrent tre fjerdedeler av pasienter med dystymi er det vanskelig å retas akkurat hva den primære årsaken til forstyrrelsen er, da disse pasientene har en tendens til å ha andre kompliserende faktorer, som kronisk sykdom, annen psykiatrisk lidelse eller rusmisbruk. I disse tilfellene blir det svært vanskelig å si om depresjonen ville eksistere uavhengig av den andre tilstanden. I tillegg oppretter disse komorbide forholdene ofte en ond syklus hvor hver sykdom gjør den andre vanskeligere å behandle.

Diagnose

Som andre former for depresjon, er det egentlig ikke en blodprøve eller hjernesøk som kan brukes til å diagnostisere dystymisk lidelse. I stedet må legene gå etter tegnene de kan observere, så vel som eventuelle symptomer som pasientene rapporterer til dem. De søker deretter å se om pasientens symptomer passer inn i et mønster som er utarbeidet av "Diagnostisk og Statistisk Manual of Mental Disorders (DSM)", som er en veiledning for å diagnostisere psykiske lidelser som depresjon.

I tilfelle av dysthymisk lidelse, sjekker leger for å se om symptomene nevnt ovenfor har vært tilstede i lengre tid. I tillegg vurderer de om alvorlighetsgraden av symptomene er mindre enn hva en pasient kan oppleve med en stor depressiv lidelse.

Legen din vil også prøve å utelukke eventuelle medisinske tilstander, for eksempel hypothyroidisme, som kan forårsake kronisk mild depresjon. Blod og urintester kan gjøres for å lete etter disse forholdene.

Andre faktorer en lege vil vurdere når du lager en diagnose, inkluderer din medisinske historie og hvorvidt det er noen historie med depresjon blant dine nære slektninger.

Behandling

Dysthymisk lidelse reagerer på de samme behandlingene som brukes til å behandle stor depressiv lidelse. Antidepressiva medisiner er generelt foreskrevet, med selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som et populært valg. I tillegg kan snakketerapi som psykoterapi eller kognitiv atferdsterapi ofte være ganske nyttig for dem med dysthymisk lidelse. Du må jobbe med din mentale helsepersonell for å utvikle en behandlingsplan som passer best for deg.

Selvhjelp kan bidra til å forbedre symptomene dine:

• Sørg for å få nok søvn og sørg for at du har et sovemiljø som støtter god hvile.
• Spis et sunt kosthold med høy næring.
• Unngå alkohol og ulovlige stoffer.
• Trene regelmessig. Sikt i 30 minutter med moderat intens trening de fleste dager i uken, og kraftig trening hvis du er i stand til å gjøre det.
• Finn ting å gjøre som du liker.
• Søk etter folk for venner som er positive og som viser at de bryr seg om deg.
• Pass på at du tar alle medisinene dine riktig, og sørg for å fortelle legen din om eventuelle kosttilskudd eller urtemedisiner du tar.

Hvis du merker at depresjonen din blir verre, søk hjelp. Du og legen din kan bestemme en riktig diagnose og finne nyttige løsninger.

Depresjonsdiskusjonsguide

Få vår utskrivbare veiledning for å hjelpe deg med å stille de riktige spørsmålene ved neste leges avtale.

Last ned PDF