Svar på spørsmål Du er redd for å spørre din gastroenterolog
1
Hva er min prognose?
"Prognose" er et begrep som refererer til det sannsynlige løpet av en sykdom. Du kan spørre legen din om din IBD vil bli båret, eller hvis du opplever remisjon. For personer med Crohns sykdom er komplett remisjon mindre sannsynlig, og et flertall av pasientene vil ha kirurgi innen 10 års diagnose. Den gode nyheten er at Crohns sykdom ikke forkorter levetiden til de som har sykdommen.Prognosen for ulcerøs kolitt er lik. Mindre enn halvparten av alle som har ulcerøs kolitt vil kreve kirurgi for å håndtere sine symptomer. Det er risiko for tykktarmskreft, noe som øker etter 8 til 10 års aktiv sykdom, men det store flertallet av personer med ulcerøs kolitt vil ikke utvikle kreft. Mange mennesker med ulcerøs kolitt oppnår etterligning på et tidspunkt.
2
Er IBD vurdert som en dødelig sykdom?
Du lurer kanskje på om IBD er en sykdom som i siste instans kan føre til døden din. Selv om sykdommen kan være dødelig (selv sesonginfluensa kan drepe så mange som 49.000 mennesker på ett år), er Crohns sykdom og ulcerøs kolitt ikke selv betraktet som dødelige forhold. IBD kommer med muligheten for mange forskjellige typer komplikasjoner, hvorav noen kan være ganske alvorlige, eller til og med dødelige. Imidlertid har IBD i seg selv ikke blitt vist å redusere en persons levetid. Nøkkelen til å håndtere disse sykdommene og deres komplikasjoner er å jobbe med et erfarent helsepersonell og holde seg til en behandlingsplan.3
Vil jeg oppleve inkontinens?
Personer med IBD kan oppleve ekstrem haster for å bevege sine tarmene. Noen kan oppleve ulykker (inkontinens eller fekal forurensning), noe som kan føre til mange problemer, blant annet å være i stand til å reise veldig langt fra et toalett, gå glipp av sosiale arrangementer, og til og med ha problemer med å holde jobben. Inkontinens assosiert med IBD kan være forårsaket av alvorlig diaré eller svekkelse av muskler i anus etter operasjon eller IBD-relaterte komplikasjoner. En diskusjon om inkontinens er ikke lett å ha, men det er verdt å snakke om med legen din. Vær forberedt på å diskutere når og hvor ofte fecal forurensning skjer (dette inkluderer også nedsmetting / lekkasje i undertøy). Det er mange effektive behandlinger for inkontinens, og mottak av behandling kan hjelpe deg med å komme tilbake til dine daglige aktiviteter uten frykt for baderomsulykker.4
Vil jeg trenge en stomi?
En stomi er en type operasjon som gjøres på tarmene som resulterer i stomi og behovet for å bruke et eksternt apparat for å få avføring. En liten del av tarmen, kalt en stomi, blir ført gjennom bukveggen. Et apparat, som noen kaller en pose, bæres også over stomaen for å samle avføring. Apparatet tømmes jevnlig hele dagen og forandres hver dag. Noen mennesker som har IBD har stomioperasjon - enten kolostomi eller ileostomi-kirurgi. Øyekirurgi er bare gjort etter at alle andre medisinske behandlinger har mislyktes, eller på grunn av en nødsituasjon som perforering. Hvorvidt du trenger stomioperasjon, er avhengig av en rekke variabler. Det er sannsynligvis umulig for legen din å fortelle deg sikkert om du vil trenge stomioperasjon en dag, men selv om du gjør det, gir stomioperasjon ofte en bedre livskvalitet for personer med IBD, og i noen tilfeller sparer liv.5
Vil jeg få kolonkreft?
Kolon kreft er en vanlig form for kreft, spesielt i den vestlige verden. Det er flere risikofaktorer for tykktarmskreft, inkludert å ha en historie med IBD. Mens folk som har IBD er i økt risiko, vil de aller fleste (90%) aldri utvikle kreft. Personer med ulcerøs kolitt har en høyere risiko for å utvikle kolonkreft enn de som har Crohns sykdom. Spesielt øker risikoen for å utvikle tykktarmskreft hos personer med IBD ca. 0,5 til 1% hvert år etter 8 til 10 år med sykdommen. Risikoen er lavest for de som har sykdom bare i endetarmen; IBD gjennom hele tykktarmen har en høyere risiko. Regelmessig screening for kolonkreft er en viktig del av den medisinske omsorg som personer med IBD skal få. Hvis du har bekymringer for tykktarmskreft, diskutere risikonivået hos din gastroenterolog, og sammen kan du avgjøre hvor ofte du skal få screening.6