Korthet i pust og panikkanfall
Hvis du har panikklidelse, er du sannsynligvis kjent med symptomene på panikkanfall. Hjertepattetrykk, skjelving, risting, nummenhet og prikking er bare noen av de ubehagelige opplevelsene som ofte oppleves under et panikkanfall.
Kortpustethet er et annet vanlig symptom på panikkanfall som kan føre til følelser av frykt og ekstrem ubehag. Panikangrepslidere beskriver ofte en manglende evne til å puste, føler seg som om de ikke får nok luft i lungene. Andre rapporterer at det føles som om de er kvelende eller kvelende.
Når du opplever kortpustethet, kan du prøve å få pusten inn i kroppen din ved å ta i luften. Det er ikke uvanlig at du føler deg som om du har en alvorlig medisinsk nødsituasjon, for eksempel et slag eller hjerteinfarkt. Selv om kortpustethet er et vanlig symptom og sjelden betyr et medisinsk problem, kan det øke følelsen av frykt og angst under et panikkanfall.
Hvorfor det føles som om du ikke kan puste
Fly-eller-kamp stress respons er et begrep som brukes til å beskrive den medfødte menneskelige reaksjon på potensielt skadelige situasjoner. Det antas at denne reaksjonen hjalp våre forfedre til å enten flykte fra eller avværge trusler i sitt miljø. I det moderne livet kan dette svaret oppstå i reaksjon på stress forårsaket av vanlige problemer, for eksempel trafikk, arbeidsfrister, eller et argument med en elsket.
Forskning har vist at kamp-eller-fly-responsen kan være overaktiv eller lettere utløst hos personer med angstlidelser, noe som bidrar til overveldende fysiske symptomer på panikk og angst. Under et panikkanfall blir dette svaret aktivert, og signaliserer at du er i fare. Kroppen forbereder seg til en rask rømning eller kamp gjennom somatiske (fysiske) opplevelser som hjelper kroppen med å fokusere på en av disse to oppgavene.
Når fly-eller-kamp-responsen setter inn under et panikkanfall, kan det føre til endring i pustemønsteret. Pusten din kan bli grunne, raskere og mer begrenset. Disse endringene kan redusere mengden karbondioksid som sirkulerer gjennom blodet. Ved å redusere nivåene av karbondioksid kan kortpustethet bidra til ytterligere fysiske symptomer, inkludert lyshår, brystsmerter, svimmelhet og svimmelhet.
Måter å takle
Det er et par måter å bidra til å håndtere pusteproblemer under et panikkanfall:
- Åndedrettsøvelser: Som nevnt, endres pustemønsteret når du får kortpustethet. For å få pusten tilbake på sporet, kan det være nyttig å målrettet fokusere på pustemønsteret. Du kan legge merke til at pustene dine er raske og uberegnelige. En pusteøvelse kan hjelpe deg med å roe ned og normalisere pustemønsteret. Begynn med å redusere pusten din: Ta en dyp innånding gjennom nesen, fyll lungene med pusten. Når du ikke kan ta inn mer luft, puster du langsomt ut luften gjennom munnen din. Fortsett i noen minutter med denne dype, målbevisste pusten. Legg merke til hvordan senteret ditt stiger når du inhalerer og kontrakterer mens du puster ut. Gjennom denne enkle pusteøvelsen kan du begynne å føle seg avslappet og gå tilbake til et mer naturlig pust.
- Avslappingsteknikker: Åndedrettsøvelser er grunnlaget for mange andre avslapningsteknikker, som progressiv muskelavslapping (PMR), meditasjon og visualisering. Disse teknikkene er ment å redusere følelser av spenning og stress ved å fremkalle en følelse av ro. Avslappingsteknikker fungerer best når du praktiseres regelmessig, inkludert til tider når du ikke føler deg engstelig. Gjennom praksis og utholdenhet kan avslappeteknikker være en effektiv strategi for å komme seg gjennom panikkanfall.
Søker profesjonell hjelp
Hvis du regelmessig opplever kortpustethet under panikkanfall, er det viktig å søke lege. Selv om det ofte er forbundet med panikklidelse, blir panikkanfall også ofte opplevd med andre angstlidelser, som generalisert angstlidelse (GAD), sosial angstlidelse (SAD) og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Bare legen din eller kvalifisert psykisk helsepersonell vil kunne diagnostisere deg på riktig måte. Legen din vil hjelpe deg med å danne en behandlingsplan som kan omfatte alternativer som foreskrevet medisiner, psykoterapi og selvhjelpsteknikker.
