Hvorfor er informasjonsprosessering viktig for fobier?

I kognitiv psykologi er informasjonsbehandling en tilnærming til å forstå mentale prosesser som om de lignet på hvordan en datamaskin fungerer. Hjelpe å kurere fobier kan i noen henseender betraktes som å omstrukturere en persons "informasjonsbehandling" ved å erstatte et sett med tanker med et andre, mer positivt sett. 

Hva er de 2 typer informasjonsbehandling?

Hjernen anses å være omtrentlig lik en datamaskin, og gir den nødvendige maskinvaren for beregningsprosessen å finne sted. Våre tanker, følelser og følelser er de faktiske beregningene.

Enveisinformasjonsprosessering har blitt konseptualisert, er som bottom-up eller top-down i naturen. I bunnprosessering vurderes data på egne verdier uten forutsetninger eller forventninger. For eksempel, i en ideell verden ville en jury utføre bare bottom-up behandling. Det vil si at de ikke vil bruke tidligere personlige erfaringer eller kunnskaper for å ta en beslutning, de vil bare bruke detaljene som presenteres for dem i saken.

I den virkelige verden synes imidlertid det meste av vår tenkning å være topp ned. Våre forutbestemte forestillinger gjør at vi tolker data og utfører handlinger (vaner) i henhold til tidligere erfaringer. Denne typen behandling er viktig for beslutninger som må gjøres raskt. I mange av våre daglige liv er det rett og slett ingen tid å analysere alle mulige løsninger på et problem ved å bruke bottom-up behandling. 

Hva må Informasjonsbehandling gjøre med fobier?

Visse aspekter av informasjonsprosessmodeller av kognisjon kan ha relevans for forståelse og behandling av fobier. Som å feilsøke et dataprogram, kan vi kanskje fjerne feilmeldinger og erstatte dem med sunnere tanker, noe som til slutt fører til mer hensiktsmessig atferd og følelser..

For eksempel, da Jessica fortalte sin terapeut om en pågående slumringfobi, mistenkte terapeuten at Jessics negative mening og tidligere tanker om slanger forårsaket frykten hennes. Ved hjelp av informasjonsbehandling, lærte Jessicas terapeut henne å erstatte hennes tidligere tanker om slanger med sunnere tro, og til slutt hjelpe henne å reframme hennes tankegang og bli kvitt frykten hennes. Nærmere bestemt, i stedet for å knytte ord som "skummelt" eller "motbydelig" når man tenkte på en slange, lærte Jessica om dem og lærte at de kunne være "hjelpsomme" og "ufarlige". 

Av særlig interesse for forskere er å vurdere informasjonsbehandling i sosiale fobier. Flere eksterne faktorer (top-down thinking) er involvert i utviklingen av en sosial fobi. For eksempel kan en person ha hatt tidligere mobbing erfaring som forårsaket en frykt for å være en gruppe, eller de er redd for hva andre kan tenke, si eller gjøre. Ofte er det negative tanker, ofte ikke basert på sannhet, som driver fobien fremover. Omstrukturering og rationalisering av disse tankene har vist seg å være nyttig.