Perspektiver i moderne psykologi
Det er mange forskjellige måter å tenke på menneskelig atferd. Psykologer bruker en rekke perspektiver når man studerer hvordan folk tenker, føler og oppfører seg. Noen forskere fokuserer på en bestemt tankegang, for eksempel det biologiske perspektivet, mens andre tar en mer eklektisk tilnærming som inkorporerer flere synspunkter. Det er ikke noe enkeltperspektiv som er "bedre" enn et annet; hver enkelt legger vekt på ulike aspekter ved menneskelig oppførsel.
Store perspektiver i moderne psykologi
De første årene av psykologi ble preget av dominans av en rekke forskjellige tankeskoler. Hvis du noen gang har tatt en psykologi kurs i skolen, husker du sannsynligvis å lære om disse forskjellige skolene, inkludert strukturisme, funksjonalisme, psykoanalyse, behaviorisme og humanisme. Som psykologi har vokst, så har antall og forskjellige emner som psykologer undersøker. Siden begynnelsen av 1960-tallet har feltet psykologi blomstret og fortsetter å vokse i et raskt tempo, og det har også dybden og bredden av fagene som studeres av psykologer.
I dag identifiserer få psykologer deres utsikter etter en bestemt tankegang. Mens du fremdeles kan finne noen rene behaviorister eller psykoanalytikere, kategoriserer de fleste psykologer i stedet deres arbeid i henhold til deres spesialområde og perspektiv.
Ulike tilnærminger til samme emne
Hvert emne i psykologi kan sees på en rekke forskjellige måter. For eksempel, la oss vurdere emnet for aggresjon. Noen som legger vekt på et biologisk perspektiv, ser på hvordan hjernen og nervesystemet påvirker aggressiv atferd. En profesjonell som understreker et atferdsperspektiv vil se på hvordan miljøvariabler styrker aggressive handlinger. En annen psykolog som benytter en tverrkulturell tilnærming kan vurdere hvordan kulturelle og sosiale påvirkninger bidrar til aggressiv eller voldelig atferd.
Her er syv av de store perspektiver i moderne psykologi.
1. Det psykodynamiske perspektivet
Det psykodynamiske perspektivet stammer fra Sigmund Freuds arbeid. Denne oppfatningen av psykologi og menneskelig atferd understreker rollen som det ubevisste sinnet, tidlige barndomsopplevelser og mellommenneskelige forhold for å forklare menneskelig atferd og å behandle mennesker som lider av psykiske lidelser.
Psykoanalyse ble en av de tidligste store kreftene innen psykologi takket være Freuds arbeid og innflytelse. Freud tenkte på sinnet som å være sammensatt av tre sentrale elementer: id, egoet og superego. ID er den delen av psyken som inneholder alle de primære og ubevisste begjærene. Egoet er aspektet av psyken som må håndtere kravene til den virkelige verden. Superego er den siste delen av psyken som skal utvikles og har som mål å håndtere alle våre internaliserte moral, standarder og idealer.
2. Behavioral Perspective
Behavioralpsykologi er et perspektiv som fokuserer på lærte atferd. Behaviorism er forskjellig fra mange andre perspektiver fordi det i stedet for å understreke interne tilstander, fokuserer det utelukkende på observerbare atferd.
Mens denne tankegangen dominerte psykologien tidlig i det tjuende århundre, begynte den å miste sitt hold i løpet av 1950-tallet. I dag er adferdseperspektivet fortsatt opptatt av hvordan oppførsel læres og forsterkes. Behavioral prinsipper brukes ofte i mental helse innstillinger, der terapeuter og rådgivere bruker disse teknikkene for å forklare og behandle en rekke sykdommer.
3. Det kognitive perspektivet
I løpet av 1960-tallet begynte et nytt perspektiv kjent som kognitiv psykologi å ta tak i. Dette området av psykologi fokuserer på mentale prosesser som minne, tenkning, problemløsing, språk og beslutningstaking. Påvirket av psykologer som Jean Piaget og Albert Bandura, har dette perspektivet vokst enormt de siste tiårene.
Kognitive psykologer benytter ofte en informasjonsprosessmodell, sammenligner menneskets sinn til en datamaskin, for å konseptualisere hvordan informasjonen blir anskaffet, behandlet, lagret og utnyttet.
4. Det biologiske perspektivet
Studien av fysiologi spilte en viktig rolle i utviklingen av psykologi som en egen vitenskap. I dag er dette perspektivet kjent som biologisk psykologi. Noen ganger referert til som biopsykologi eller fysiologisk psykologi, legger dette synspunkt vekt på fysiske og biologiske grunnlag for atferd.
Forskere som tar et biologisk perspektiv på psykologi kan se på hvordan genetikk påvirker ulike atferd eller hvordan skader på bestemte områder av hjernen påvirker atferd og personlighet. Ting som nervesystemet, genetikk, hjernen, immunsystemet og de endokrine systemene er bare noen få av fagene som interesserer biologiske psykologer.
Dette perspektivet har vokst betydelig de siste tiårene, særlig med fremskritt i vår evne til å utforske og forstå den menneskelige hjerne og nervesystemet. Verktøy som skanning av magnetisk resonans imaging (MRI) og positronutslipp tomografi (PET) gir forskere mulighet til å se på hjernen under en rekke forhold. Forskere kan nå se på effekten av hjerneskade, narkotika og sykdom på måter som ikke var mulig i fortiden.
5. Det tverrkulturelle perspektivet
Tverrkulturell psykologi er et ganske nytt perspektiv som har vokst betydelig de siste tjue årene. Psykologer og forskere i denne tankegangen ser på menneskelig atferd på tvers av ulike kulturer. Ved å se på disse forskjellene, kan vi lære mer om hvordan kultur påvirker vår tenkning og atferd.
For eksempel har forskere sett på hvordan sosiale atferd varierer i individualistiske og kollektivistiske kulturer. I individualistiske kulturer, som for eksempel USA, har folk en tendens til å utøve mindre innsats når de er en del av en gruppe, et fenomen som kalles sosial loafing. I kollektivistiske kulturer som Kina har folk imidlertid en tendens til å jobbe hardere når de er en del av en gruppe.
6. Det evolusjonære perspektivet
Evolusjonær psykologi er fokusert på studiet av hvordan utviklingen forklarer fysiologiske prosesser. Psykologer og forskere tar de grunnleggende prinsippene for evolusjon, inkludert naturlig utvalg, og bruker dem til psykologiske fenomener. Dette perspektivet antyder at disse mentale prosessene eksisterer fordi de tjener et evolusjonært formål - de hjelper i overlevelse og reproduksjon.
7. Det humanistiske perspektivet
I løpet av 1950-tallet oppstod en tankegang kjent som humanistisk psykologi. Berørt av arbeidet fra fremtredende humanister som Carl Rogers og Abraham Maslow, understreker dette perspektiv rollen som motivasjon i tanke og atferd.
Begreper som selvrealisering er en viktig del av dette perspektivet. De som tar det humanistiske perspektivet, fokuserer på måtene menneskene blir drevet til å vokse, forandre og utvikle sitt personlige potensial. Positiv psykologi, som fokuserer på å hjelpe folk til å leve lykkeligere og sunnere liv, er en relativt nylig bevegelse i psykologi som har sine røtter i humanistisk perspektiv.
Siste tanker
Det er mange forskjellige måter å tenke på menneskelig tenkning og atferd. Mangfoldet av perspektiver i moderne psykologi gir forskere og studenter verktøy for å nærme seg problemer og hjelper dem med å finne nye måter å forklare og forutsi menneskelig atferd, noe som fører til utvikling av nye behandlingsmetoder for problemadferd.
