Kognitive-Behavioral Coping Strategies

Kognitive atferdsstrategier har vist seg å være effektive for et bredt spekter av symptomer som mange mennesker med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan oppleve, for eksempel depresjon, sinne, tristhet og angst. Denne artikkelen presenterer en oversikt over noen av disse ulike kognitive atferdsteknikker.

Kognitiv atferdsterapi: En oversikt

Tom M Johnson / Blend Bilder / Getty Images

Før du diskuterer spesifikke kognitive adferdsstrategier, er det viktig å først forstå hva kognitiv atferdsterapi er. Kognitiv oppførselstrening brukes ofte til å hjelpe folk med PTSD, samt en rekke andre psykologiske problemer. Kognitiv atferdsbehandling er en som er basert på ideen om at psykiske problemer oppstår som et resultat av måten vi tolker eller vurderer situasjoner, tanker og følelser på, samt vår oppførsel.

Diafragmatisk puste

Diafragmatisk pusting, også kalt pustetrening eller dyp pusting, er en veldig grunnleggende kognitiv atferdsstrategi for å håndtere angst. Det er en enkel teknikk, men det kan være veldig kraftig. Diaphragmatisk pust kan brukes som en måte å håndtere din angst på.

Progressiv muskelavslapping

Å bruke kognitive atferdsmessige avslappningsøvelser kan være en effektiv måte å redusere stress og angst på. En avslapningsøvelse som kalles progressiv muskelavsla fokuserer på en person som veksler mellom strekking og slapper av forskjellige muskelgrupper gjennom hele kroppen. På denne måten blir avslapning sett som en pendel. En fullstendig avslapning av musklene dine kan oppnås ved først å gå til den andre ekstremen (det vil si ved å spenne musklene). I tillegg, ved å strekke musklene dine (et vanlig symptom på angst) og umiddelbart slappe av dem, kan symptomet på muskelspenning bli et signal for å slappe av over tid.

Self-Monitoring

Selvovervåking er en veldig grunnleggende kognitiv atferdsstrategi, og det er ganske mye kjernen i alle de kognitive atferdsmessige håndteringsstrategiene som beskrives her. For å kunne løse et problem eller et symptom, må vi først bli oppmerksomme på det. Selvoppfølging kan hjelpe med dette. Det er flere trinn for selvovervåking; Trinnene kan imidlertid lett læres og brukes raskt til livet ditt.

Behavioral Activation

Når folk føler seg deprimerte eller engstelige, kan de være mindre tilbøyelige til å gjøre det de liker, og derfor er det viktig å lære å være mer aktiv. Behavioral aktivering er en måte å gjøre dette på. Målet med atferdsmessig aktivering er enkel. Det hjelper folk å bli mer aktive i områder av livet som er behagelige og morsomme. Å være mer tilknyttet og involvert i disse erfaringene kan forbedre humøret ditt.

Beslutningsprosesser: Veier Fordeler og ulemper

Når vi står overfor en beslutning, kan vi noen ganger føle seg lammet eller fanget. Vi kan ikke vite hva som er det beste valget. En måte å gå videre er å veie de korte og langsiktige fordeler og ulemper ved en situasjon. Å gjøre det kan hjelpe oss med å identifisere den beste veien (det vil si en sti som er forbundet med lav risiko og er i samsvar med våre mål og prioriteringer) for å ta.

Kognitiv restrukturering

Kognitiv restrukturering er en vanlig kognitiv atferdsstrategi. Hvordan vi vurderer og tenker på oss selv, andre mennesker og arrangementer kan ha stor innflytelse på vårt humør. Kognitiv restrukturering fokuserer på å identifisere negative tanker eller evalueringer og modifisere dem. Dette kan gjøres ved å samle bevis for og mot bestemte tanker. Ved å endre våre tanker kan vi kanskje forbedre humøret og gjøre bedre valg med hensyn til atferd.

Innstilling og styring av mål

Det er veldig viktig å ha mål i livet ditt. Mål (eller ting du vil oppnå i fremtiden) kan gi ditt livs formål og retning, samt motivere sunn atferd som er fokusert på å forbedre livet ditt. Målene kan imidlertid også være veldig overveldende og en kilde til stress. Derfor må du være forsiktig når du setter mål. Det er viktig at målene blir nærmet på en måte som forbedrer stemningen og livskvaliteten, i motsetning til økende nød.