Erik Eriksons scener av psykososial utvikling

Erik Erikson var en egosykolog som utviklet en av de mest populære og innflytelsesrike teoriene om utvikling. Mens hans teori ble påvirket av psykoanalytiker Sigmund Freuds arbeid, fokuserte Eriksons teori på psykososial utvikling i stedet for psykoseksuell utvikling. De stadiene som utgjør hans teori, er som følger:

Fase 1 - Tillit mot Mistrust
Fase 2 - Autonomi vs Skam og Tvil
Fase 3 - Initiativ vs Skyld
Fase 4 - Industri vs Inferiority
Fase 5 - Identitet vs Forvirring
Fase 6 - Intimitet vs Isolasjon
Fase 7 - Generativitet vs Stagnasjon
Fase 8 - Integritet vs fortvilelse

La oss ta en nærmere titt på bakgrunnen og de forskjellige stadiene som utgjør Eriksons psykososiale teori.

Illustrasjon av Joshua Seong, Verywell

Hva er psykososial utvikling?

Så hva innebar Eriksons teori om psykososial utvikling? Som Sigmund Freud trodde Erikson den personligheten som ble utviklet i en rekke faser. I motsetning til Freuds teori om psykoseksuelle stadier beskrev Eriksons teori konsekvensene av sosial erfaring over hele levetiden. Erikson var interessert i hvordan sosial interaksjon og relasjoner spilte en rolle i utvikling og vekst av mennesker.

Hvert stadium i Eriksons teori bygger på de foregående trinnene og baner vei for følgende utviklingsperioder. I hvert trinn trodde Erikson at folk opplever en konflikt som fungerer som et vendepunkt i utviklingen. I Eriksons syn er disse konfliktene sentrert på enten å utvikle en psykologisk kvalitet eller ikke å utvikle den kvaliteten. I disse tider er potensialet for personlig vekst høy, men det er også potensialet for fiasko.

Hvis folk lykkes med å håndtere konflikten, kommer de ut av scenen med psykologiske styrker som vil tjene dem godt for resten av livet. Hvis de ikke klarer å håndtere disse konfliktene effektivt, kan de ikke utvikle de grunnleggende ferdighetene som trengs for en sterk følelse av selvtillit.

Erikson trodde også at en følelse av kompetanse motiverer atferd og handlinger. Hvert stadium i Eriksons teori er opptatt av å bli kompetent i et område av livet. Hvis scenen håndteres godt, vil personen føle en følelse av mestring, som noen ganger refereres til som ego styrke eller ego kvalitet. Hvis scenen forvaltes dårlig, vil personen oppstå med en følelse av mangelfullhet i det aspektet av utviklingen.

Psykososiale trinn 1 - Tillit mot Mistrust

Den første fasen av Eriksons teori om psykososial utvikling skjer mellom fødsel og ett år og er den mest grunnleggende fasen i livet.

Fordi et spedbarn er helt avhengig, utvikler tillit er basert på påliteligheten og kvaliteten på barnets omsorgspersoner. På dette tidspunktet i utviklingen er barnet helt avhengig av voksne omsorgspersoner for alt som han eller hun trenger for å overleve, inkludert mat, kjærlighet, varme, sikkerhet og næring. Alt. Hvis en omsorgsperson ikke klarer å gi tilstrekkelig omsorg og kjærlighet, kommer barnet til å føle at han eller hun ikke kan stole på eller avhenge av de voksne i sitt liv.

Hvis et barn lykkes med å utvikle tillit, vil han eller hun føle seg trygge i verden. Omsorgspersoner som er inkonsekvent, følelsesmessig utilgjengelig eller avslag, bidrar til følelser av mistillit hos barna under deres omsorg. Manglende utvikling av tillit vil resultere i frykt og tro på at verden er inkonsekvent og uforutsigbar.

Selvfølgelig, ingen barn kommer til å utvikle en følelse av 100 prosent tillit eller 100 prosent tvil. Erikson mente at vellykket utvikling handlet om å slå en balanse mellom de to motsatte sidene. Når dette skjer, får barn håp, som Erikson beskrev som en åpenhet for å oppleve temperert av en viss krig, at fare kan være tilstede.

Psykososiale trinn 2 - Autonomi vs Skam og Tvil

Den andre fasen av Eriksons teori om psykososial utvikling foregår i barndommen og er fokusert på barn som utvikler en større følelse av personlig kontroll.

På dette tidspunktet i utviklingen, begynner barn å få litt uavhengighet. De begynner å utføre grunnleggende handlinger alene og ta enkle beslutninger om hva de foretrekker. Ved å la barna få valg og få kontroll, kan foreldre og omsorgspersoner hjelpe barn å utvikle en følelse av selvstendighet.

Som Freud trodde Erikson at toalettopplæring var en viktig del av denne prosessen. Eriksons resonnement var imidlertid ganske annerledes enn Freuds. Erikson mente at å lære å kontrollere kroppens funksjoner fører til en følelse av kontroll og en følelse av uavhengighet.

Andre viktige hendelser inkluderer å få mer kontroll over mat valg, leke preferanser og klær utvalg.

Barn som klarer å fullføre denne fasen føler seg trygge og sikre, mens de som ikke er igjen med en følelse av manglende evne og selvtillit. Erikson mente at å oppnå en balanse mellom autonomi og skam og tvil ville føre til vilje, som er troen på at barn kan handle med intensjon, innenfor grunn og grenser.

Psykososiale trinn 3 - Initiativ mot Skyld

Den tredje fasen av psykososial utvikling foregår i førskoleårene.

På dette punktet i psykososial utvikling begynner barn å hevde sin makt og kontroll over hele verden gjennom å styre lek og andre sosiale interaksjoner.

Barn som lykkes på dette stadiet føler seg i stand til og i stand til å lede andre. De som ikke klarer å skaffe seg disse ferdighetene, er igjen med følelse av skyld, selvtillit og mangel på initiativ.

Når en ideell balanse mellom individuelt initiativ og en vilje til å jobbe med andre er oppnådd, er egokvaliteten kjent somformålet framgår.

Psykososiale trinn 4 - Industri vs Inferioritet

Den fjerde psykososiale scenen foregår i de tidlige skoleårene fra ca 5 til 11 år.

Gjennom sosiale interaksjoner begynner barn å utvikle en følelse av stolthet i deres prestasjoner og evner. Barn som oppfordres og gleder seg av foreldre og lærere utvikler en følelse av kompetanse og tro på ferdighetene sine. De som mottar liten eller ingen oppmuntring fra foreldre, lærere eller jevnaldrende, vil tvile på evnen til å lykkes.

Vellykket å finne en balanse i denne fasen av psykososial utvikling fører til styrken kjent som kompetanse, hvor barn utvikler en tro deres evner til å håndtere oppgavene som er satt foran dem.

Psykososiale trinn 5 - Identitet vs Forvirring

Den femte psykososiale scenen foregår i de ofte turbulente tenårene. Denne scenen spiller en viktig rolle i å utvikle en følelse av personlig identitet som vil fortsette å påvirke atferd og utvikling for resten av en persons liv.

Under ungdomsårene, utforsker barna sin uavhengighet og utvikler en følelse av selvtillit. De som mottar riktig oppmuntring og forsterkning gjennom personlig leting, kommer frem fra dette stadiet med en sterk følelse av selvtillit og følelser av uavhengighet og kontroll. De som er usikre på deres tro og ønsker, vil føle seg usikre og forvirrede om seg selv og fremtiden.

Når psykologer snakker om identitet, refererer de til alle tro, idealer og verdier som bidrar til å forme og lede en persons adferd. Å fullføre denne fasen fører til trofasthet, som Erikson beskrev som en evne til å leve etter samfunnets standarder og forventninger.

Mens Erikson trodde at hvert stadium av psykososial utvikling var viktig, satte han særlig vekt på utviklingen av egoidentitet. Ego-identitet er den bevisste følelsen av selvtillit som vi utvikler gjennom sosial samhandling og blir et sentralt fokus under identiteten mot forvirringsstadiet av psykososial utvikling.

Ifølge Erikson endres vår egoidentitet kontinuerlig på grunn av nye erfaringer og informasjon vi får i våre daglige samhandlinger med andre. Da vi har nye erfaringer, tar vi også utfordringer som kan hjelpe eller hindre utviklingen av identitet.

Vår personlige identitet gir hver av oss en integrert og sammenhengende følelse av selvtillit som varer gjennom våre liv. Vår følelse av personlig identitet er formet av våre erfaringer og samspill med andre, og det er denne identiteten som hjelper til med å veilede våre handlinger, overbevisninger og atferd når vi alder.

Psykososiale trinn 6 - Intimitet vs isolasjon

Dette stadiet dekker perioden tidlig voksenliv når folk utforsker personlige relasjoner.

Erikson trodde det var viktig at folk utvikler tette, engasjerte relasjoner med andre mennesker. De som lykkes på dette trinnet, vil danne relasjoner som er varige og sikre.

Husk at hvert trinn bygger videre på ferdigheter som læres i tidligere trinn. Erikson mente at en sterk følelse av personlig identitet var viktig for å utvikle intime relasjoner. Studier har vist at de med dårlig følelse av selvtillit har en tendens til å ha mindre engasjerte relasjoner og er mer sannsynlig å lide følelsesmessig isolasjon, ensomhet og depresjon.

Vellykket oppløsning av dette stadiet resulterer i dyden kjent som kjærlighet. Det er preget av evnen til å danne varige, meningsfylte forhold til andre mennesker.

Psykososiale trinn 7 - Generativitet vs Stagnasjon

I voksenalderen fortsetter vi å bygge våre liv, med fokus på vår karriere og familie.

De som lykkes i denne fasen vil føle at de bidrar til verden ved å være aktive i deres hjem og samfunn. De som ikke klarer å oppnå denne ferdigheten, vil føle seg uproduktiv og ubetydelig i verden.

Omsorg er dyden oppnådd når dette stadiet håndteres med hell. Å være stolt av dine prestasjoner, se på at barna dine vokser til voksne, og å utvikle en følelse av enhet med livspartneren din er viktige resultater av denne scenen..

Psykososialt stadium 8 - Integrity vs Despair

Den endelige psykososiale scenen skjer i alderdom og er fokusert på å reflektere tilbake på livet.

På dette tidspunktet i utviklingen ser folk tilbake på hendelsene i deres liv og bestemmer om de er fornøyd med livet de levde eller hvis de angre på de tingene de gjorde eller ikke gjorde.

De som ikke lykkes i dette stadiet, vil føle at deres liv har gått bort og vil oppleve mange angrer. Den enkelte vil bli igjen med følelser av bitterhet og fortvilelse.

De som føler seg stolte av sine prestasjoner, vil føle en følelse av integritet. For å fullføre denne fasen betyr det å se tilbake med få angrer og en generell følelse av tilfredshet. Disse personene vil oppnåvisdom, selv når du konfronterer døden.

Psykososiale trinn Oversikt

Fase 1: Spedbarn (fødsel til 18 måneder)

Grunnleggende konflikt: Stol på vs. Mistrust
Viktige hendelser: fôring
Utfall: Under den første fasen av psykososial utvikling utvikler barna en følelse av tillit når omsorgspersoner gir pålitelighet, omsorg og kjærlighet. Mangel på dette vil føre til mistillit.

Fase 2: Barndom (2 til 3 år)

Grunnleggende konflikt: Autonomi vs Skam og Tvil
Viktige hendelser: Toalettopplæring
Utfall: Barn trenger å utvikle en følelse av personlig kontroll over fysiske ferdigheter og en følelse av uavhengighet. Pottetrening spiller en viktig rolle i å hjelpe barn med å utvikle denne følelsen av autonomi. Barn som sliter og som er skadet for ulykkene deres, kan bli forlatt uten følelse av personlig kontroll. Suksess i denne fasen av psykososial utvikling fører til følelser av autonomi, feil resulterer i følelser av skam og tvil.

Fase 3: Førskole (3 til 5 år)

Grunnleggende konflikt: Initiativ vs Skyld
Viktige hendelser: Utforskning
Utfall: Barn må begynne å hevde kontroll og makt over miljøet. Suksess på dette stadiet fører til en følelse av hensikt. Barn som forsøker å utøve for mye strømopplevelse mislykkes, noe som resulterer i en følelse av skyld.

Stage: Skolealder (6 til 11 år)

Grunnleggende konflikt: Industri vs Inferiority
Viktige hendelser: Skole
Utfall: Barn trenger å takle nye sosiale og akademiske krav. Suksess fører til en følelse av kompetanse, mens fiasko resulterer i følelser av mindreverdighet.

Stage: Ungdom (12 til 18 år)

Grunnleggende konflikt: Identitet vs Rollforvirring
Viktige hendelser: Sosiale forhold
Utfall: Tenåringer trenger å utvikle en følelse av selv og personlig identitet. Suksess fører til en evne til å være sann mot deg selv, mens fiasko fører til forvirring og svak følelse av selvtillit.

Stage: Ung voksenliv (19 til 40 år)

Grunnleggende konflikt: Intimitet vs Isolasjon
Viktige hendelser: Forhold
Utfall: Unge voksne må danne intime, kjærlige forhold til andre mennesker. Suksess fører til sterke relasjoner, mens fiasko resulterer i ensomhet og isolasjon.

Stage: Midt voksen alder (40 til 65 år)

Grunnleggende konflikt: Generativitet vs Stagnasjon
Viktige hendelser: Arbeid og foreldre
Utfall: Voksne trenger å opprette eller pleie ting som vil overlate dem, ofte ved å ha barn eller skape en positiv forandring som fordeler andre mennesker. Suksess fører til følelser av nytte og gjennomføring, mens fiasko resulterer i grunne engasjement i verden.

Stage: Modenhet (65 til dødsfall)

Grunnleggende konflikt: Ego Integrity vs Despair
Viktige hendelser: Refleksjon over livet
Utfall: Eriksons teori var forskjellig fra mange andre fordi den tok opp utvikling gjennom hele levetiden, inkludert alderdom. Eldre voksne må se tilbake på livet og føle følelse av oppfyllelse. Suksess på dette stadiet fører til følelser av visdom, mens fiasko resulterer i anger, bitterhet og fortvilelse. På dette stadiet reflekterer folk tilbake på hendelsene i deres liv og lager på lager. De som ser tilbake på et liv de føler var vellevd, vil føle seg fornøyd og klar til å møte livet i en fredssans. De som ser tilbake og føler seg bare angret, vil i stedet føle seg redd for at deres liv vil ende uten å fullføre de tingene de føler de burde ha.

Et ord fra Verywell

Eriksons teori har også sine begrensninger og kritikk. Hvilke typer erfaringer er nødvendige for å fullføre hvert trinn? Hvordan beveger en person fra ett trinn til det neste? En stor svakhet i den psykososiale teorien er at de nøyaktige mekanismer for å løse konflikter og beveger seg fra ett stadium til det neste, er ikke godt beskrevet eller utviklet. Teorien unnlater å detaljere nøyaktig hvilken type erfaringer som er nødvendige i hvert trinn for å kunne løse konfliktene og gå videre til neste stadium.

En av styrken i den psykososiale teorien er at den gir et bredt rammeverk for å se utvikling gjennom hele levetiden. Det tillater oss også å understreke menneskers sosiale natur og den viktige innflytelsen som sosiale relasjoner har på utviklingen.

Forskere har funnet bevis som støtter Eriksons ideer om identitet og har videre identifisert ulike delstadier av identitetsdannelse. Noen undersøkelser antyder også at personer som danner sterke personlige identiteter under ungdomsårene, er bedre i stand til å danne intime forhold i tidlig voksenliv.