Hvordan kampen eller flyresponsen virker
Kamp-eller-fly-responsen, også kjent som akutt stressrespons, refererer til en fysiologisk reaksjon som oppstår i nærvær av noe som er skremmende, enten mentalt eller fysisk. Responsen utløses av frigjøring av hormoner som forbereder kroppen din til å holde seg og håndtere en trussel eller å løpe bort til sikkerhet.
Begrepet "kamp eller fly" representerer de valgene våre forfedre hadde når de sto overfor fare i deres omgivelser. De kunne enten kjempe eller flykte. I begge tilfeller forbereder den fysiologiske og psykologiske responsen på stress kroppen til å reagere på faren.
Kamp-eller-fly-responsen ble først beskrevet på 1920-tallet av amerikansk fysiolog Walter Cannon. Cannon innså at en kjede av raskt forekommende reaksjoner i kroppen bidro til å mobilisere kroppens ressurser til å håndtere truende forhold. I dag anerkjennes kamp-eller-fly-responsen som en del av første fase av Hans Selyes generelle tilpasningssyndrom, en teori som beskriver stressresponsen.
Hva skjer under kamp-eller-flyresponsen
Som respons på akutt stress aktiveres kroppens sympatiske nervesystem på grunn av plutselig frigjøring av hormoner. De sympatiske nervesystemene stimulerer binyrene som utløser katecholaminer, som inkluderer adrenalin og noradrenalin. Dette resulterer i økning i hjertefrekvens, blodtrykk og pustefrekvens. Etter at trusselen er borte, tar det mellom 20 og 60 minutter for kroppen å gå tilbake til sin pre-arousal nivå.
Du kan nok tenke på en tid da du opplevde kamp-eller-fly-responsen. I møte med noe skremmende, ditt hjerterytme rasket, begynner du å puste raskere, og hele kroppen din blir spent og klar til å handle.
Kamp-eller-fly-responsen kan skje i møte med en overhengende fysisk fare (som å møte en grusende hund i løpet av morgenjoggen din) eller som følge av en mer psykologisk trussel (for eksempel å forberede seg til å gi en stor presentasjon i skolen eller arbeid).
Noen av de fysiske tegnene som kan indikere at kamp-eller-fly-responsen har sparket inn, inkluderer:
- Rapid Heart Beat og Puste: Kroppen øker hjerteslag og respirasjonshastighet for å gi energi og oksygen til kroppen som vil være nødvendig for å brenne et raskt respons på faren.
- Blek eller spylt hud: Som stressrespons begynner å ta tak i, blir blodstrømmen til kroppsflatene redusert og strømmen til muskler, hjerner, ben og armer økes. Du kan bli blek som et resultat, eller ansiktet ditt kan skifte mellom blek og skyllet som blodstrømmer til hodet og hjernen din. Kroppens blodkoagulasjonsevne øker også for å forhindre overskytende blodtap ved skade.
- Utvidede pupiller: Kroppen forbereder seg også til å være mer oppmerksom og oppmerksom på omgivelsene i farefaser. Et annet vanlig symptom på kamp-eller-fly-responsen er dilatasjonen av elevene, noe som gir mer lys inn i øynene og resulterer i en bedre syn på omgivelsene.
- trembling: I motsetning til stress eller fare blir musklene dine spente og forberedt på handling. Denne spenningen kan resultere i skjelving eller risting.
Hvorfor det er viktig
Kamp-eller-fly-responsen spiller en kritisk rolle i hvordan vi håndterer stress og fare i vårt miljø. I hovedsak forbereder reaksjonen kroppen til enten å kjempe eller rømme trusselen. Det er også viktig å merke seg at svaret kan utløses på grunn av både reelle og imaginære trusler.
Ved å priming kroppen din for handling, er du bedre forberedt på å utføre under press. Stresset skapt av situasjonen kan faktisk være nyttig, noe som gjør det mer sannsynlig at du vil takle effektivt med trusselen. Denne typen stress kan hjelpe deg med å gjøre det bedre i situasjoner der du er under press for å gjøre det bra, for eksempel på jobb eller på skolen. I tilfeller der trusselen er livstruende, kan kamp-eller-fly-responsen faktisk spille en kritisk rolle i din overlevelse. Ved å gi deg opp for å kjempe eller flygte, gjør kamp-eller-fly-responsen det mer sannsynlig at du vil overleve faren.
Mens kamp-eller-flyresponsen skjer automatisk, betyr det ikke at det alltid er korrekt. Noen ganger reagerer vi på denne måten, selv når det ikke er noen reell trussel. Fobier er gode eksempler på hvordan kamp-eller-fly-responsen kan utløses i møte med en oppfattet trussel.
En person som er redd for høyder, kan begynne å oppleve det akutte stressresponset når han må gå i toppetasjen til en skyskraper for å delta på et møte. Kroppen hans kan gå på høyt varsomt da hans hjerteslag og respirasjonshastighet øker. Når dette svaret blir alvorlig, kan det føre til et panikkanfall.
Å forstå kroppens naturlige kamp-eller-fly-respons er en måte å bidra til å takle slike situasjoner. Når du legger merke til at du blir spenst, kan du begynne å lete etter måter å slappe av og slappe av på kroppen din.
Spenningssvaret er et av hovedemnene som studeres i det raskt voksende feltet i helsepsykologi. Helsepsykologer er interessert i å hjelpe folk med å finne måter å bekjempe stress og leve sunnere og mer produktive liv. Ved å lære mer om kamp-eller-fly-responsen, kan psykologer hjelpe folk å utforske nye måter å håndtere sin naturlige reaksjon på stress.
