Ikonisk minne og visuelle stimuli

Folk husker ting på forskjellige måter. Ikonisk minne innebærer minnet om visuelle stimuli. Det er hvordan hjernen husker et bilde du har sett i verden rundt deg. Se for eksempel på et objekt i rommet du er i nå, og lukk øynene og visualiser det objektet. Bildet du ser i tankene dine er ditt ikoniske minne om det visuelle stimuli.

Ikonisk minne er en del av det visuelle minnesystemet som også inneholder langtidshukommelse og visuelt korttidsminne. Det er en type sensorisk minne som varer veldig kort før det raskt fades. Ikonisk minne antas å vare bare millisekunder før de forsvinner.

Ordet ikonisk refererer til et ikon, som er en bilderepresentasjon eller et bilde.

Eksempler på ikonisk minne

Du blikk over på en venns telefon som hun ruller gjennom hennes Facebook-nyhetsfeed. Du ser noe som hun raskt tommel forbi det, men du kan lukke øynene og visualisere et bilde av varen veldig kort.

Du våkner om natten for å få en drink med vann og skru på kjøkkenlyset. Nesten øyeblikk brenner pæren ut og forlater deg i mørket, men du kan kort forestille deg hvordan rommet så ut som det glimt du kunne få.

Du kjører hjem en natt når en hjort grenser over veien foran deg. Du kan umiddelbart visualisere et bilde av hjortboltingen over veien som lyser av frontlysene dine.

Ikonisk minnes rolle i endringsblindhet

Ikonisk minne antas å spille en rolle i endringsblindhet, eller manglende oppdagelse av endringer i en visuell scene. I eksperimenter har forskere vist at folk sliter med å oppdage forskjeller i to visuelle scener når de avbrytes med et kort intervall. Forskere foreslår at kort avbrudd effektivt sletter ikonisk minne, noe som gjør det mye vanskeligere å gjøre sammenligninger og legge merke til endringer.

Sperlings eksperimenter på ikonisk minne

I 1960 utførte George Sperling eksperimenter designet for å demonstrere eksistensen av visuelt sensorisk minne. Han var også interessert i å utforske kapasiteten og varigheten av denne typen minne. I Sperlings eksperimenter viste han en rekke brev på en skjerm til deltakerne. Disse bokstavene var bare synlige på skjermen i en brøkdel av et sekund, men fagene var i stand til å gjenkjenne minst noen av bokstavene. Imidlertid kunne få identifisere mer enn fire eller fem bokstaver.

Resultatene av disse forsøkene antydet at det menneskelige visuelle systemet er i stand til å beholde informasjon selv om eksponeringen er veldig kort. Grunnen til at så få bokstaver kunne bli tilbakekalt, foreslo Sperling, var at denne typen minne er så flyktig.

I flere eksperimenter ga Sperling ledetråder for å hjelpe ledige minner fra bokstavene. Bokstaver ble presentert i rader, og deltakerne ble bedt om å huske kun topp-, midtre eller nedre rader. Deltakerne kunne huske de omtalte bokstavene relativt enkelt, og tyder på at det er begrensningene i denne typen visuelle minne som hindrer oss i å hente alle bokstavene. Vi ser og registrerer dem, trodde Sperling, men minnerne forsvinner ganske raskt for å bli tilbakekalt.

I 1967 merket psykolog Ulric Neisser denne form for raskt fading visuelt minne som ikonisk minne.