The Asch Conformity Experiments

Asch-overensstemmelseseksperimentene var en serie psykologiske eksperimenter utført av Solomon Asch i løpet av 1950-tallet. Forsøkene avslørte hvorvidt en persons egne meninger påvirkes av gruppens. Asch fant at folk var villige til å ignorere virkeligheten og gi et feil svar for å kunne overholde resten av gruppen.

En nærmere titt på samsvar

Tenker du på deg selv som en konformist eller en avvikende? Hvis du er som de fleste, tror du sannsynligvis at du er uoverensstemmende nok til å stå opp til en gruppe når du vet at du har rett, men samsvarer nok med å blande seg med resten av dine kolleger. Men forskning tyder på at folk ofte er mye mer tilbøyelige til å overholde enn de tror de kan være.

Tenk deg selv i denne situasjonen: Du har registrert deg for å delta i et psykologieksperiment der du blir bedt om å fullføre en visjonstest.

Sittende i et rom med de andre deltakerne, vises et linjesegment og deretter bedt om å velge matchende linje fra en gruppe tre segmenter av forskjellige lengder.

Forsøkeren ber hver deltaker individuelt for å velge det tilsvarende linjesegmentet. Noen ganger velger alle i gruppen den riktige linjen, men noen ganger erklærer de andre deltakerne enstemmig at en annen linje faktisk er den riktige kampen.

Så hva gjør du når eksperimentøren spør deg hvilken linje er den rette kampen? Går du med ditt første svar, eller velger du å overholde resten av gruppen?

Salomon Aschs samsvarseksperimenter

På psykologisk vis refererer samsvar til en persons tendens til å følge de uuttalte reglene eller atferdene til den sosiale gruppen som han eller hun tilhører. Forskere har lenge vært interessert i i hvilken grad folk følger eller rebeller mot sosiale normer. Asch var interessert i å se på hvordan press fra en gruppe kunne få folk til å tilpasse seg, selv når de visste at resten av gruppen hadde feil. Formålet med Aschs eksperimenter? Å demonstrere kraften i samsvar i grupper.

Hvordan ble Aschs eksperimenter utført?

Aschs eksperimenter involverte at folk som var "i" på forsøket, syntes å være regelmessige deltakere sammen med de som var faktiske, uvitende fag i studien. De som var med i forsøket ville oppføre seg på bestemte måter for å se om deres handlinger hadde en innflytelse på de faktiske eksperimentelle deltakerne.

I hvert forsøk ble en naiv student deltaker plassert i et rom med flere andre konfødererte som var "på" eksperimentet. De naive fagene ble fortalt at de deltok i en "visjonstest". Alt sagt, totalt 50 studenter var deltakerne som en del av Aschs eksperimentelle tilstand.

Confederates ble fortalt hva deres svar ville være når linjeprosjektet ble presentert. Den naive deltakeren hadde imidlertid ingen inkling at de andre studentene ikke var virkelige deltakere. Etter at linjeprosjektet ble presentert, ble hver student muntlig kunngjort hvilken linje (enten A, B eller C) matchet mållinjen.

Det var 18 forskjellige forsøk i eksperimentell tilstand, og konføderalene ga feil svar på 12 av dem, som Asch refererte til som "kritiske forsøk". Formålet med disse kritiske forsøkene var å se om deltakerne ville endre svaret for å tilpasse seg hvordan de andre i gruppen reagerte.

Under den første delen av prosedyren besvarte konføderalene spørsmålene riktig. Imidlertid begynte de til slutt å gi feil svar basert på hvordan de hadde blitt instruert av eksperimentene.

Studien omfattet også 37 deltakere i kontrolltilstand. Dette innebærer at hver deltaker gir sitt svar på linjeprosjektet med kun eksperimentet i rommet og ingen gruppe konfødererte. 

Resultater av Asch Conformity Experiments

Nesten 75 prosent av deltakerne i overensstemmelseseksperimentene gikk sammen med resten av gruppen minst en gang. Etter kombinering av forsøkene viste resultatene at deltakerne var i samsvar med feil gruppespørsmål omtrent en tredjedel av tiden.

For å sikre at deltakerne kunne nøyaktig måle lengden på linjene, ble deltakerne bedt om å skrive ned den riktige kampen individuelt. Ifølge disse resultatene var deltakerne svært nøyaktige i sine linjedommer, og valgte riktig svar 98 prosent av tiden.

Forsøkene så også på effekten av at antall personer som var tilstede i gruppen hadde på samsvar. Da bare en annen confederate var til stede, var det praktisk talt ingen innvirkning på deltakerens svar. Tilstedeværelsen av to confederates hadde bare en liten effekt. Nivået på samsvar sett med tre eller flere confederates var langt mer signifikant.

Asch fant også at å ha en av konføderalene gi det riktige svaret mens resten av konføderalene ga feil svar svaret dramatisk senket samsvar. I denne situasjonen var bare fem til ti prosent av deltakerne i samsvar med resten av gruppen. Senere studier har også støttet denne konklusjonen, noe som tyder på at det å ha sosial støtte er et viktig verktøy for bekjempelse av samsvar.

Hva viser resultatene av Asch Conformity Experiments?

Ved avslutningen av forsøkene ble deltakerne spurte hvorfor de hadde gått sammen med resten av gruppen. I de fleste tilfeller uttalte elevene at mens de visste at resten av gruppen var feil, ville de ikke risikere å bli utsatt for latterliggjøring. Noen av deltakerne foreslo at de faktisk trodde at de andre medlemmene i gruppen var korrekte i svarene sine.

Disse resultatene tyder på at konformitet kan påvirkes både av et behov for å passe inn og en tro på at andre er smartere eller bedre informert. Med tanke på nivået av samsvar sett i Aschs eksperimenter, kan samsvaren være enda sterkere i virkelighets situasjoner der stimuli er mer tvetydige eller vanskeligere å dømme.

Faktorer som påvirker samsvar

Asch fortsatte å gjennomføre ytterligere eksperimenter for å avgjøre hvilken faktor som har betydning for hvordan og når folk passer. Han fant at:

• Overensstemmelse har en tendens til å øke når flere mennesker er til stede. Det er imidlertid liten endring når gruppestørrelsen går over fire eller fem personer.
• Overensstemmelse øker også når oppgaven blir vanskeligere. I møte med usikkerhet vender folk til andre for informasjon om hvordan man skal svare.
• Overensstemmelse øker når andre medlemmer av gruppen har høyere sosial status. Når folk ser på de andre i gruppen som mer kraftige, innflytelsesrike eller kunnskapsrike enn seg selv, er de mer sannsynlig å gå sammen med gruppen.
• Overensstemmelse har imidlertid en tendens til å synke, når folk er i stand til å svare privat. Forskning har også vist at samsvaren minker hvis de har støtte fra minst en annen person i en gruppe.

Kritikken av Asch Conformity Experiments

En av de store kritikkene til Aschs samsvarseksperimenter er sentrert på grunnene til at deltakerne velger å samsvare. Ifølge enkelte kritikere kan enkeltpersoner faktisk vært motivert for å unngå konflikt, snarere enn et faktisk ønske om å overholde resten av gruppen.

En annen kritikk er at resultatene av eksperimentet i laboratoriet ikke kan generaliseres til situasjoner i virkeligheten. Imidlertid tror mange sosialpsykologeksperter at selv om virkelige situasjoner kanskje ikke er så klare som de er i laboratoriet, er det faktiske sosiale trykket til å tilpasse seg sannsynligvis mye større, noe som kan dramatisk øke konformistiske atferd.

Aschs bidrag til psykologi

Asch-overensstemmelseseksperimentene er blant de mest kjente i psykologiens historie og har inspirert et vell av ytterligere undersøkelser av samsvar og gruppeadferd. Denne forskningen har gitt viktig innsikt i hvordan, hvorfor, og når folk overholder og virkningen av sosialt press på atferd.