Det bevidste sinns rolle
I Sigmund Freuds psykoanalytiske teori om personlighet består det bevisste sinn av alt innsiden av vår bevissthet. Dette er aspektet av vår mentale behandling som vi kan tenke og snakke om på en rasjonell måte.
Det bevisste sinnet inkluderer slike ting som sensasjonene, oppfatninger, minner, følelser og fantasier i vår nåværende bevissthet. Nært knyttet til det bevisste sinnet er den forbevisste, som inkluderer de tingene vi ikke tenker på for øyeblikket, men som vi lett kan trekke inn i bevisst bevissthet.
Ting som det bevisste sinnet ønsker å holde skjult for bevissthet, blir undertrykt i det ubevisste sinnet. Mens vi er uvitende om disse følelsene, tankene, pressene og følelsene, trodde Freud at det ubevisste sinnet fortsatt kunne påvirke vår oppførsel. Ting som er i det ubevisste, er kun tilgjengelige for det bevisste sinnet i forkledd form. For eksempel kan innholdet i det ubevisste føre til bevissthet i form av drømmer. Freud mente at ved å analysere innholdet i drømmer, kunne folk oppdage de ubevisste påvirkningen på deres bevisste handlinger.
Det bevisste sinnet: Bare toppen av isbreen
Freud brukte ofte metaforen til et isberg for å beskrive de to hovedaspektene av menneskelig personlighet. Spissen av isfjellet som strekker seg over vannet representerer det bevisste sinnet. Som du ser i bildet til høyre, er det bevisste sinnet bare "toppen av isfjellet." Under vannet er den mye større delen av isfjellet, som representerer det ubevisste.
Mens den bevisste og forbevisste er viktig, trodde Freud at de var langt mindre vitale enn det ubevisste. De tingene som er skjult for bevissthet, trodde han, hadde størst innflytelse på våre personligheter og atferd.
Bevisst mot Forsiktighet: Hva er forskjellen?
Det bevisste sinnet involverer alle de tingene du nå er klar over og tenker på. Det er noe lik kortsiktig hukommelse og er begrenset når det gjelder kapasitet. Din bevissthet om deg selv og verden rundt deg er en del av bevisstheten din.
Det forbevisste sinnet, også kjent som det underbevisste sinnet, inneholder ting som vi kanskje ikke er oppmerksomme på, men at vi kan trekke inn bevisst bevissthet når det trengs. Du kan ikke for tiden tenke på hvordan du skal gjøre lang avdeling, men du kan få tilgang til informasjonen og bringe den inn i bevisst bevissthet når du står overfor et matematisk problem.
Det forbevisste sinn er en del av sinnet som tilsvarer vanlig minne. Disse minner er ikke bevisste, men vi kan hente dem til bevisst bevissthet når som helst.
Mens disse minner ikke er en del av din umiddelbare bevissthet, kan de raskt bli innviet gjennom bevisst innsats. For eksempel, hvis du ble spurt hvilken fjernsyn du så på i går kveld eller hva du hadde til frokost i morges, ville du trekke den informasjonen ut av din presonscious.
En nyttig måte å tenke på den forbevisste er at den fungerer som en slags gatekeeper mellom bevisste og ubevisste deler av sinnet. Det tillater bare enkelte deler av informasjon å passere og legge inn bevisst bevissthet.
Telefonnumre og personnummer er også eksempler på informasjon lagret i ditt presonscious sinn. Mens du ikke går rundt bevisst å tenke på denne informasjonen hele tiden, kan du raskt trekke den ut av ditt underbevissthet når du blir bedt om å forholde disse tallene.
I Freuds isbergsmetafor eksisterer det presonscious like under vannoverflaten. Du kan se skummel form og kontur av den nedsenket isen hvis du fokuserer og gjør en innsats for å se den.
Som det ubevisste sinnet trodde Freud at de forbevisste kunne ha innflytelse på bevisst bevissthet. Noen ganger informasjon fra de forhåndsbevisste overflatene på uventede måter, som i drømmer eller i uavhengige slips på tungen (kjent som Freudian slips). Selv om vi kanskje ikke tenker aktivt på disse tingene, trodde Freud at de fremdeles hadde til hensikt å påvirke bevisste handlinger og atferd.
