Hvem var Neo-Freudians?
Neo-Freudian-psykologer var tenkere som var enige om mange av de grunnleggende prinsippene til Freuds psykoanalytiske teori, men forandret og tilpasset tilnærmingen til å innlemme sine egne tanker, ideer og meninger. Psykolog Sigmund Freud foreslo mange ideer som var svært kontroversielle, men tiltrak også en rekke tilhenger.
Mange av disse tenkene ble enige om Freuds konsept om det ubevisste sinnet og betydningen av tidlig barndom. Det var imidlertid en rekke poeng at andre forskere var uenige med eller direkte avvist. På grunn av dette fortsatte disse personene å foreslå sine egne unike teorier om personlighet.
Neo-Freudian Uenigheter med Freud
Det er noen forskjellige grunner til at disse neo-freudiske tenkene var uenige med Freud. For eksempel trodde Erik Erikson at Freud var feil å tro at personligheten var formet nesten helt av barndomshendelser. Andre problemer som motiverte neo-freudiske tenkere, inkludert:
- Freuds vekt på seksuelle anstrengelser som en primær motivator.
- Freuds negative syn på menneskets natur.
- Freuds tro på at personligheten var formet helt av tidlige barndomsopplevelser.
- Freuds mangel på vekt på sosiale og kulturelle påvirkninger på atferd og personlighet.
Mens de neo-freudianene kan ha blitt påvirket av Freud, utviklet de sine egne unike teorier og perspektiver på menneskelig utvikling, personlighet og atferd.
Store Neo-Freudian Tenkere
Det var en rekke neo-freudiske tenkere som brøt med den freudianske psykoanalytiske tradisjonen for å utvikle sine egne psykodynamiske teorier. Noen av disse individer var i utgangspunktet en del av Freuds indre sirkel, inkludert Carl Jung og Alfred Adler.
Carl Jung
Freud og Jung hadde engang et nært vennskap, men Jung brøt bort for å danne sine egne ideer. Jung refererte til hans teori om personlighet som analytisk psykologi, og han introduserte konseptet av det kollektive ubevisste. Han beskrev dette som en universell struktur delt av alle medlemmer av samme art som inneholder alle instinkter og arketyper som påvirker menneskelig atferd. Jung lagde fortsatt stor vekt på det ubevisste, men hans teori la høyere vekt på hans konsept om det kollektive ubevisste enn det personlige bevisstløse. Som mange av de andre neo-freudianene, fokuserte Jung også mindre på sex enn Freud.
Alfred Adler
Adler trodde at Freuds teorier fokuserte for tungt på sex som den primære motivatoren for menneskelig atferd. I stedet la Adler mindre vekt på det ubevisste og en større fokus på mellommenneskelige og sosiale innflytelser. Hans tilnærming, kjent som individuell psykologi, var sentrert på stasjonen som alle mennesker må kompensere for deres følelser av underlegenhet. Inferioritetskomplekset, foreslo han, var en persons følelser og tvil om at de ikke måler seg til andre mennesker eller samfunnets forventninger.
Erik Erikson
Mens Freud mente at personligheten hovedsakelig var i stein under barndommen, følte Erikson at utviklingen fortsatte gjennom livet. Han trodde også at ikke alle konflikter var bevisstløse. Mange var bevisst og resultatet, trodde han, fra selve utviklingsprosessen. Erikson de-understreket rollen som sex som en motivator for atferd, og i stedet satte et mye sterkere fokus på rollen som sosiale relasjoner. Hans åtte-trinns teori om psykososial utvikling fokuserer på en rekke utviklingskonflikter som oppstår gjennom hele levetiden, fra fødsel til død. På hvert stadium står folk overfor en krise som må løses for å utvikle visse psykologiske styrker.
Karen Horney
Horney var en av de første kvinnene som trent i psykoanalyse, og hun var også en av de første som kritiserte Freuds skildringer av kvinner som dårligere enn menn. Horney protesterte mot Freuds skildring av kvinner som lider av "penis misunnelse." I stedet foreslo hun at menn opplever "livmoder misunnelse" fordi de ikke klarer å bære barn. Hennes teori fokuserer på hvordan oppførsel var påvirket av en rekke forskjellige neurotiske behov.
