Antigenisk drift og skift med influensavirus

Både antigenisk drift og antigenskift er termer som brukes til å beskrive måter som influensaviruset endres over tid. En sving er en mindre endring mens et skifte er en stor.

Antigenisk drift

Antigenisk drift er et begrep som brukes til å beskrive en av måtene som influensavirus (influensa) endrer og muterer. Det beskriver en mindre endring i influensaviruset.
Når et influensavirus muterer eller endres litt, ser det annerledes ut mot immunforsvaret. Så antistoffene som kroppen din opprettet i fjor som svar på influensaviruset eller influensavaksinen, kjenner ikke lenger til det "nye" viruset. Det er derfor vi kan bli syk med influensa mer enn en gang. Den immuniteten vi har til influensaviruset som gjorde oss syk i fjor (eller ti år siden, etc.) er i utgangspunktet ugyldig mot viruset som har mutert litt og ser nå ut som noe annet. 
Denne antigeniske driften er grunnen til at vi trenger nye influensavacciner hvert år, og årsaken til at vi kan bli syk av influensa flere ganger i våre liv.
Både influensa A- og B-virus gjennomgår antigenisk drift.

Antigenisk Skift

Antigenskifte er en større endring i influensaviruset. Dette skiftet skjer vanligvis når et humant influensavirus krysser med et influensavirus som vanligvis rammer dyr (som fugler eller griser).
Når virusene muterer, skiftes de for å skape en ny subtype som er forskjellig fra hva som er sett hos mennesker før. Dette kan skje på tre måter:

1. Et humant influensavirus infiserer et dyr som en gris. Samme gris blir også smittet av et influensavirus fra et annet dyr som en and. De to influensavirusene kan blande og mutere, og skape en helt ny type influensavirus som kan spre seg til mennesker.
2. En stamme av fugleinfluensa passerer til mennesker uten å gjennomgå noen form for genetisk forandring.
3. En stamme av fugleinfluensa passerer til en annen type dyr (som en gris) og sendes videre til mennesker uten å gjennomgå en genetisk forandring.

Når et stort antigenskifte som dette oppstår, har svært få mennesker noen form for immunitet mot det nye, eller "romanen" influensaviruset.
Når influensapandemier har skjedd i nyere kjent historie, har det vært på grunn av et antigene skift i viruset. Heldigvis forekommer disse endringene bare sporadisk, etter å ha forårsaket bare fire sanne influensapandemier i det siste århundre.
Dette store antigenskiftet skjer bare med influensa A-virus.
Disse antigeniske driftene og skiftene gjør det vanskelig å utvikle influensavacciner og medisiner som vil behandle den. Forskere håper at de vil være i stand til å utvikle en effektiv vaksine som vil målrette mot en del av viruset som ikke påvirkes av disse endringene, noe som fører til en "universell influensavaksine" som bare vil være nødvendig noen ganger i stedet for hvert år.
Inntil den dagen kommer, må vi fortsette å få sesonginfluensa og ta daglige forholdsregler for å beskytte oss mot influensa.