Panikkanfall og sosial angstlidelse

Sosial angstlidelse er en mental helse tilstand der en person blir fortært med frykt for å bli dømt og evaluert av andre. Personen kan bli så redd for å være flau eller ydmyket foran andre mennesker at de unngår de fleste sosiale situasjoner. Som panikklidelse kan sosial angstlidelse negativt påvirke en persons livskvalitet.

Panikkforstyrrelse og sosial angstlidelse er merket med lignende egenskaper, som vedvarende frykt, nervøsitet og fysiske opplevelser, inkludert skjelving og risting. Imidlertid har hver av disse forstyrrelsene et bestemt sett av diagnostiske kriterier som gjør dem unike og forskjellige forhold. For å forstå hver diagnose tydeligere, sammenlignes disse lidelsene med flere faktorer.

1

Frykt og unngåelse

PeopleImages.com/Getty Images

Panikkforstyrrelse kan forekomme med eller uten agorafobi, eller frykten for å oppleve panikkanfallssymptomer i en situasjon som føles enten fysisk vanskelig eller følelsesmessig pinlig å unnslippe fra. En person med panikklidelse frykter ofte de fysiske symptomene av panikkanfall, og tror at de kan ha et medisinsk problem som forårsaker ubehag. Over tid kan personen føle seg tryggere fra disse angrepene ved å forbli innenfor bestemte områder eller en selvbestemt sikker sone, vanligvis nær hjemmet. Agorafobi utvikler seg når personen ikke lenger kan forlate denne trygge sone uten å oppleve intens frykt

Sosial angstlidelse innebærer en frykt for å være sentrum for oppmerksomhet, kritisert eller på en eller annen måte oppfører seg på en måte som vil føre til forlegenhet foran andre. Denne frykten for offentlig ydmykelse og generell ubehag i sosiale omgivelser kan bli så stor at personen kan unngå mest offentlige og sosiale interaksjoner. Slike unngåelser er forskjellig fra agorafobi, da personen er opptatt av gransking av andre og ikke om å ha et panikkanfall.

2

symptomer

Panikkforstyrrelse er preget av tilbakevendende panikkanfall som ofte tar seg uten advarsel. Mange av de fysiske symptomene på panikklidelse, for eksempel risting, pusteproblemer og hjertebanken, kan få personen til å føle at de er i fare. Personen kan også tro at de er i fare for å miste kontroll eller gå galt.

Sosial angstlidelse involverer ofte noen av de fysiske symptomene som ligner på panikkanfall, inkludert overdreven svette og skjelving. Imidlertid vil disse symptomene bare bli tatt på når de står overfor eller når de tenker på offentlige og sosiale interaksjoner. Andre vanlige symptomer på sosial angstlidelse er rødme, muskelspenning, lav selvtillit og unngåelse av sosial kontakt.

3

Sosiale interaksjoner

Personer med panikklidelse føler seg ofte flau for å la andre se at de har et panikkanfall. En pålitelig venn eller et familiemedlem kan hjelpe til med å støtte en kjære med panikklidelse. Personer med panikkforstyrrelser har ofte sosiale samspill og kan ha stor nytte av sosial støtte. Men mange opplever ensomhet på grunn av å prøve å holde panikken hemmelig.   

Sykdommer i sosial angstlidelse opplever også høy grad av ensomhet. Slike mennesker vil kanskje ha samspill med andre, men finne den angst som det fører til å være for overveldende. Venner og familie må være tålmodig i å hjelpe en kjære med sosial angstlidelse.

4

Behandling

Personer med panikklidelse ofte søker medisinsk hjelp for sine fysiske symptomer, som kan inkludere skremmende følelser, som forstyrret pust og racing hjerte. Det er ikke uvanlig for en person med panikklidelse å gå til beredskapsrommet på grunn av intensiteten av deres fysiske opplevelser. En lege kan avgjøre om symptomene skyldes panikklidelse eller en generell medisinsk tilstand.

Tatt i betraktning at deres symptomer vanligvis ikke er like ekstreme som panikklidelse, pleier folk med sosial angstlidelse vanligvis ikke å søke medisinsk hjelp for tilstanden deres. Mange mennesker med sosial angstlidelse forstår ikke at de har en mental helse tilstand. De kan i stedet tro at de er altfor sjenerte eller har en personlighetsfeil. På grunn av sosial isolasjon og mangel på kunnskap om sykdommen forblir mange mennesker med sosial angstlidelse ikke-diagnostisert

Både panikklidelse og sosial angstlidelse kan effektivt behandles med medisiner, som SSRI. Medisiner kan bidra til å kontrollere symptomer og forbedre daglig funksjonsevne. Psykoterapi kan også være en ekstremt nyttig behandling for begge disse lidelsene.

En form for psykoterapi kalt kognitiv atferdsterapi kan hjelpe til med å endre ens tankemønstre og negative atferd knyttet til tilstanden deres. For eksempel kan personer med panikklidelse lære å tenke på deres fysiske symptomer som følelser av angst, snarere enn en livstruende medisinsk tilstand. Over tid og med praksis kan disse nye tankene hjelpe personen til å føle seg mer i kontroll når panikkanfall forekommer. Personer med sosial angstlidelse kan utvikle nye måter å tenke på seg selv og andre som vil tillate dem å føle seg mer trygge i sosiale situasjoner.

Selv om det ikke er typisk, er det mulig å bli diagnostisert med begge disse lidelsene. Panikkforstyrrelse og sosial angstlidelse blir ofte ledsaget av en annen stemning eller angstlidelse, som obsessiv-kompulsiv oppførsel, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Folk med enten panikkforstyrrelse eller sosial angstlidelse er også tilbøyelige til å utvikle et rusmiddelproblem. 

For å være sikker på at du får riktig diagnose, er det viktig å søke hjelp fra fagfolk som kan behandle panikklidelse eller andre angstlidelser. Snakk med legen din om diagnose og behandlingsmuligheter. Søk etter profesjonell hjelp i tide, da behandling kan redusere symptomene på angstlidelser sterkt.