Fordeler og ulemper ved diagnostisk statistisk håndbok
For tiden i den femte utgaven (DSM-5), blir Diagnostisk og Statistisk Håndbok (DSM) noen ganger referert til som terapeutens bibel. Innenfor dekslene er det spesifikke diagnostiske kriterier for psykiske lidelser, samt en serie koder som gjør at terapeuter enkelt kan oppsummere ofte komplekse forhold for forsikringsselskaper og andre snarveiledningsapplikasjoner.
Denne metoden gir en rekke fordeler, for eksempel standardisering av diagnoser over ulike behandlingsleverandører. Men i økende grad vurderer psykiatriske fagfolk ulempene, inkludert muligheten for overdiagnose.
En 2011 artikkel på Salon.com utroket uttalt: "Terapeuter opprører psykiatriens bibel." For å forstå debatten er det først nødvendig å forstå hva DSM er og ikke.
Historien til DSM
Selv om røttene er sporbare til slutten av 1800-tallet, tok standardiseringen av klassifiseringer av psykiske sykdommer seg virkelig i årene umiddelbart etter andre verdenskrig. US Department of Veterans Affairs (såkalt Veterans Administration, eller VA) trengte en måte å diagnostisere og behandle tilbakevendende servicemedlemmer som hadde et bredt spekter av psykiske problemer.
Med mye av terminologien utviklet av VA, utgav Verdens helseorganisasjon sin internasjonale klassifisering av sykdommer (ICD), sjette utgave, som for første gang inkluderte psykiske lidelser. Selv om dette arbeidet representerte noen av de tidligste standardene for mental helse diagnose, var det langt fra fullført.
DSM-I og DSM-II
I 1952 publiserte American Psychiatric Administration (APA) en variant av ICD-6 spesielt utviklet for bruk av leger og andre behandlingsleverandører.
DSM-jeg var den første i sitt slag, men eksperter ble enige om at det fortsatt trengte arbeid. DSM-II, utgitt i 1968, fastsatte noen designfeil, inkludert bruk av forvirrende terminologi og mangel på klare kriterier for å skille mellom enkelte lidelser. DSM-II utvidet også arbeidet.
DSM-III-
Publisert i 1980 representerte DSM-III en radikal endring i DSM-strukturen. Det var den første versjonen som introduserte slike nå-vanlige elementer som det multi-akse systemet, som vurderer klientens hele psykologiske profil og eksplisitte diagnostiske kriterier. Det fjernet også mye av de tidligere versjonspartiklene mot psykodynamisk, eller freudian, men til fordel for en mer nøytral tilnærming.
Selv om DSM-III var et banebrytende arbeid, avslørte virkelige bruksområder sine feil og begrensninger. Forvirrende diagnostiske kriterier og inkonsekvenser førte APA til å utvikle en revisjon. Noen av disse endringene var basert på endrede samfunnsnormer. For eksempel, i DSM-III, ble homoseksualitet klassifisert som "seksuell orienteringsforstyrrelse."
Ved slutten av 1980-tallet var homofili imidlertid ikke lenger sett som en lidelse, selv om angst og angst om seksuell orientering var. DSM-III-R, utgitt i 1987, løste mange av de interne vanskelighetene i det tidligere arbeidet.
DSM-IV og DSM-5
Publisert i 1994, gjenspeiler DSM-IV mange endringer i forståelsen av psykiske lidelser. Noen diagnoser ble lagt til, andre subtraherte eller omklassifisert. I tillegg ble diagnostikksystemet videreforbedret for å gjøre det mer brukervennlig.
DSM-5, publisert i mai 2013, gjenspeiler et annet radikalt skift i tenkning i mental helse-fellesskapet. Diagnosene er endret, fjernet eller lagt til, og organisasjonsstrukturen har gjennomgått en stor omarbeidelse.
I motsetning til tidligere utgaver før det (som hadde tiår mellom utgaver), forventes DSM-5 å bli revidert mer regelmessig med mini tillegg (for eksempel DSM-5.1, DSM-5.2, etc.) for å være mer lydhør overfor forskning.
Kliniske bruksområder av DSM
Hver terapeut bruker DSM på sin egen måte. Noen utøvere holder fast i håndboken, utvikler behandlingsplaner for hver klient basert utelukkende på bokens diagnoser. Andre bruker DSM som en veiledning - et verktøy for å hjelpe dem med å konseptualisere saker mens de fokuserer på hver enkelt kundes unike sett av omstendigheter.
Men i den moderne verden finner nesten alle terapeuter seg selv å henvise til DSMs koder for å regne behandling til forsikringsselskaper. Helseforsikring er et spesielt komplisert felt, og et standardisert sett med koder tillater forsikringsregulatorer og terapeuter faktureringskontorer å snakke samme språk.
Fordeler med DSM
Utover standardiseringen av fakturering og koding gir DSM en rekke viktige fordeler for både terapeuten og klienten. Standardisering av diagnoser bidrar til å sikre at klientene får passende, nyttig behandling uansett geografisk plassering, sosial klasse eller betalingsevne. Den gir en konkret vurdering av problemene og hjelper til med å utvikle spesifikke mål for terapi, samt en målestokk ved vurdering av effektiviteten av behandlingen.
I tillegg bidrar DSM til forskning innen psykisk helsefelt. Diagnostiske sjekklister bidrar til å sikre at ulike grupper av forskere faktisk studerer samme lidelse - selv om dette kan være mer teoretisk enn praktisk, da så mange lidelser har så vidt forskjellige symptomer.
For terapeuten eliminerer DSM mye av gjetningen. Korrekt diagnostisering og behandling av psykisk lidelse forblir en kunst, men DSM diagnostiske kriterier tjener som en slags guidekart. I en kortvarig terapi kan en kliniker bare se en bestemt klient en håndfull ganger, noe som kanskje ikke er lang nok til å dykke fullt ut i klientens bakgrunn og problemer. Ved hjelp av de diagnostiske kriteriene i DSM, kan terapeuten utvikle en rask referanseramme, som deretter raffineres under individuelle økter.
Ulemper med DSM
Den siste kretsens kritikk ser ut til å ekko en langvarig debatt om mental helse. Mange kritikere av DSM ser det som en forenkling av det enorme kontinuumet av menneskelig atferd. Noen bekymrer seg ved at ved å redusere komplekse problemer med etiketter og tall, risikerer det vitenskapelige samfunn å miste oversikten over det unike menneskelige elementet.
Mulige farer inkluderer misdiagnose eller til og med overdiagnose, hvor store grupper av mennesker er merket å ha en lidelse, fordi deres atferd ikke alltid stemmer overens med dagens "ideal". Barns oppmerksomhetsunderskudd og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er ofte utpekt som et eksempel. Endringer i terminologi og diagnostiske kriterier mellom DSM-II og DSM-IV sammenfalt med en massiv oppgang i antall barn på Ritalin eller andre oppmuntringsfremmende medisiner.
Andre risikoer innebærer mulighet for stigmatisering. Selv om psykiske lidelser ikke ses i det negative lyset de en gang var, kan spesifikke lidelser oppfattes som etiketter. Noen terapeuter tar stor forsiktighet for å unngå å legge etiketter til sine klienter, selv om det av forsikringsmessige grunner kan være nødvendig med en bestemt diagnose.
Hva du kan gjøre for å sikre riktig diagnose
Til tross for voksende bekymringer av enkelte deler av mental helse-samfunnet, forblir DSM standarden for diagnose av psykiske helseforhold. Som enhver annen profesjonell håndbok, er DSM designet for å bli brukt som en av mange verktøy for riktig diagnose og behandling.
Det er ingen erstatning for faglig vurdering fra terapeutens side. Det er viktig å intervjue potensielle terapeuter som du ville noen annen tjenesteleverandør. Still spørsmål om terapeutens bakgrunn og terapeutisk tilnærming, og velg den som stiler best med din personlighet og mål for terapi.
I de senere år har noen psykiske helseforeninger publisert tilleggshåndbøker som forsøker å ta opp noen av DSMs ulemper med mer spesifikke diagnostiske kriterier som er relevante for foreningens tankegang. For eksempel samarbeidet fem foreninger for å opprette den psykodynamiske diagnostiske manualen, eller PDM, i 2006. Den spesielle håndboken er rettet mot terapeuter som praktiserer psykoanalyse, men andre fokuserer på ulike psykologiske teorier.
Målet med håndbøkene er å dykke mer grundig inn i individuelle forskjeller som kan påvirke klienter med samme generelle lidelse. Hvis du er i tvil om DSM, spør din terapeut hvis han eller hun bruker tilleggsdiagnostiske verktøy.
Hvis du har noen bekymringer angående diagnosen din, spør din terapeut for mer informasjon. Å finne den rette terapeuten kan være utfordrende, men belønningene er vel verdt bryet.
