Hva å vite om psykoterapi

Psykoterapi er en generell betegnelse som brukes til å beskrive prosessen med å behandle psykiske lidelser og psykisk lidelse ved bruk av verbale og psykologiske teknikker. Under denne prosessen hjelper en trent psykoterapeut klienten å takle spesifikke eller generelle problemer som en bestemt psykisk lidelse eller en kilde til livsstress.

Avhengig av tilnærmingen som brukes av terapeuten, kan et bredt spekter av teknikker og strategier brukes. Imidlertid involverer nesten alle typer psykoterapi å utvikle et terapeutisk forhold, kommunisere og skape en dialog, og arbeide for å overvinne problematiske tanker eller atferd.

Psykoterapi blir i økende grad betraktet som et særskilt yrke i sin egen rett, men mange forskjellige typer fagfolk utfører regelmessig psykoterapi. Slike personer inkluderer kliniske psykologer, psykiatere, rådgivere, ekteskap og familieterapeuter, sosialarbeidere, psykiatriske rådgivere og psykiatriske sykepleiere.

Typer av psykoterapi

Når mange mennesker hører ordet psykoterapi, tenker de umiddelbart på at en pasient ligger på en sofa og snakker mens en terapeut sitter i en nærliggende stol, som støtter tanker på en gul notisblokk. Det er faktisk en rekke teknikker og praksis som brukes i psykoterapi. Den nøyaktige metoden som brukes i hver situasjon kan variere ut fra en rekke faktorer, inkludert trening og bakgrunn av terapeuten, klientens preferanser og den eksakte naturen til klientens nåværende problem.

Noen av de viktigste tilnærmingene til psykoterapi er:

Psykoanalytisk terapi: Mens psykoterapi ble praktisert i ulike former så langt tilbake som de gamle grekerne, mottok den sin formelle start da Sigmund Freud begynte å bruke talk-terapi for å jobbe med pasienter. Noen av de teknikkene som Freud brukte, inkluderte analysen av overføring, drøftolkning og fri forening. Denne psykoanalytiske tilnærmingen innebærer å fordype seg i pasientens tanker og tidligere erfaringer for å oppdage ubevisste tanker, følelser og minner som kan påvirke atferd.

Behandlingsterapi: Når behaviorisme ble en mer fremtredende tankegang i begynnelsen av det tjuende århundre, begynte teknikker som forskjellige typer kondisjonering å spille en viktig rolle i psykoterapi. Mens behaviorisme kanskje ikke er så dominerende som det en gang var, er mange av metodene fortsatt svært populære i dag. Adferdsterapi bruker ofte klassisk kondisjonering, operant conditioning og sosial læring for å hjelpe kundene til å endre problematisk oppførsel.
Humanistisk terapi: Fra 1950-tallet begynte tankegangen kjent som humanistisk psykologi å påvirke psykoterapi. Den humanistiske psykologen Carl Rogers utviklet en tilnærming kjent som klient-sentrert terapi, som fokuserte på terapeuten som viste ubetinget positiv hensyn til klienten. I dag er aspekter av denne tilnærmingen fortsatt mye brukt. Den humanistiske tilnærmingen til psykoterapi fokuserer på å hjelpe folk å maksimere sitt potensial. Slike tilnærminger har en tendens til å understreke betydningen av selvutforskning, fri vilje og selvrealisering.

Kognitiv terapi: Den kognitive revolusjonen på 1960-tallet hadde også en stor innvirkning på psykoterapi, da psykologer i økende grad fokuserte på hvordan menneskelige tankeprosesser påvirker oppførsel og funksjon. Kognitiv terapi er sentrert på ideen om at våre tanker har en sterk innflytelse på vårt mentale velvære. For eksempel, hvis du har en tendens til å se de negative aspektene av enhver situasjon, vil du sannsynligvis ha en mer pessimistisk utsikt og et dystert generelt humør. Målet med kognitiv terapi er å identifisere kognitive forvrengninger som fører til denne type tenkning og erstatte slike tanker med mer realistiske og positive. Ved å gjøre det, kan folk forbedre deres humør og generelle trivsel.

Kognitiv atferdsterapi: Tilnærmingen kjent som kognitiv atferdsterapi (CBT) er en type psykoterapeutisk behandling som hjelper pasienter å forstå tankene og følelsene som påvirker atferd. CBT brukes ofte til å behandle et bredt spekter av lidelser, inkludert fobier, avhengighet, depresjon og angst. CBT er en type psykoterapi som involverer kognitive og atferdsmetoder for å forandre negative tanker og maladaptive atferd. Denne tilnærmingen innebærer å endre de underliggende tankene som bidrar til nød og modifisere problematiske atferd som følger av disse tankene.

Psykoterapi kan også ta en rekke forskjellige formater avhengig av stilen til terapeuten og pasientens behov. Noen som du kanskje støter på, er:

Individuell terapi, som innebærer å jobbe en-mot-en med en psykoterapeut.
Parterapi, som involverer en terapeut som arbeider med et par for å forbedre hvordan de to funksjonene i deres forhold.
Familie terapi, som satser på å forbedre dynamikken i familier og kan inkludere flere personer i en familieenhet.
Gruppeterapi, som innebærer en liten gruppe personer som deler et felles mål. Denne tilnærmingen tillater medlemmene i gruppen å tilby og motta støtte fra andre, samt utøve ny oppførsel innen en støttende og mottakelig gruppe.

Noen ting å vurdere før du prøver psykoterapi

Det er en rekke problemer eller bekymringer for både terapeuter og klienter. Når du velger en terapeut, bør du vurdere om du føler deg komfortabel med å formidle personlig informasjon til terapeuten. Du bør også vurdere terapeutens kvalifikasjoner, inkludert hvilken type grad han eller hun har og års erfaring.

Personer som tilbyr psykoterapi kan holde en rekke forskjellige titler eller grader. Noen titler som "psykolog" eller "psykiater" er beskyttet og har spesifikke krav til utdanning og lisensiering. Noen av personene som er kvalifisert til å utføre psykoterapi, inkluderer psykiatere, psykologer, rådgivere, autoriserte sosialarbeidere og avanserte psykiatriske sykepleiere.

Når du leverer tjenester til klienter, må psykoterapeuter vurdere saker som informert samtykke, pasientens konfidensialitet og plikt til å advare. Informert samtykke innebærer at en kunde informeres om alle mulige farer og fordeler forbundet med behandling. Dette inkluderer å forklare nøyaktigheten av behandlingen, eventuelle risikoer, kostnader og tilgjengelige alternativer.

Fordi klienter ofte diskuterer problemer som er svært personlige og følsomme, har psykoterapeuter en juridisk forpliktelse til å beskytte en patients rett til konfidensialitet. Imidlertid er et tilfelle hvor psykoterapeuter har rett til å bryte pasientens konfidensialitet, hvis klienter utgjør en overhengende trussel mot seg selv eller andre. Plikt til å advare gir rådgivere og terapeuter rett til å bryte konfidensialitet dersom en klient utgjør en risiko for en annen person.

Hvor effektiv er psykoterapi?

En av de store kritikene som er rettet mot psykoterapi, er en som tviler på effektiviteten. I en tidlig og ofte nevnt studie fant psykolog Hans Eysenck at to tredjedeler av deltakerne enten forbedret eller gjenopprettet seg selv innen to år, uavhengig av om de hadde fått psykoterapi.

Men i en meta-analyse som så på 475 forskjellige studier, fant forskerne at psykoterapi var effektiv for å styrke den psykologiske velvære hos klienter. I sin bok The Great Psychotherapy Debate, statistiker og psykolog Bruce Wampold rapporterte at faktorer som terapeutens personlighet og hans eller hennes tro på effektiviteten av behandlingen spilte en rolle i utfallet av psykoterapi. Overraskende foreslo Wampold at typen behandling og det teoretiske grunnlaget for behandlingen ikke har noen effekt på utfallet.

Hvordan vite om du trenger psykoterapi

Mens du kanskje innser at psykoterapi kan hjelpe til med livets problemer, kan det noen ganger være vanskelig å søke hjelp eller til og med gjenkjenne når det er på tide å snakke med en profesjonell.

En viktig ting å huske er at jo før du søker hjelp, desto raskere begynner du å oppleve lettelse. I stedet for å vente til symptomene dine blir ute av kontroll, bør du vurdere å få hjelp så snart du begynner å gjenkjenne at det kan være et problem.

Noen viktige tegn på at det kan være tid å se en psykoterapeut, inkluderer:

Problemet forårsaker betydelig nød eller forstyrrelse i livet ditt. Hvis du føler at problemet du står overfor, forstyrrer en rekke viktige områder av livet ditt, inkludert skole, arbeid og relasjoner, kan det være på tide å se om psykoterapi kan hjelpe.
Du stole på usunn eller farlig håndtering av mekanismer. Hvis du befinner deg i å håndtere problemet ditt ved å røyke, drikke, overeating eller ta ut frustrasjonen din på andre, kan hjelp etter hjelp hjelpe deg med å finne sunne og mer fordelaktige strategier for håndtering..
Venner og familie er bekymret for ditt velvære. Hvis det har kommet et punkt der andre mennesker er bekymret for din følelsesmessige helse, kan det være på tide å se om psykoterapi kan forbedre din psykologiske tilstand.
Ingenting du har prøvd så langt har hjulpet. Du har lest selvhjelpsbøker, utforsket noen teknikker du leser om på nettet, eller prøvd å bare ignorere problemet, men ting synes bare å forbli det samme eller til og med bli verre. Bare husk at du ikke trenger å vente til dine problemer blir så overveldende at coping virker umulig. Hjelp er tilgjengelig, og jo før du kommer ut, jo raskere vil du være tilbake på sporet til en sunnere, lykkeligere sinnstilstand.

Velge en terapeutisk teknikk og terapeut

Hvis du føler at du har et problem som kan være til nytte av psykoterapi, kan ditt første skritt være å diskutere dine bekymringer med din primærhelseperson. Legen din kan begynne med å først utelukke noen fysiske sykdommer som kan bidra til symptomene dine. Hvis ingen annen årsak kan bli funnet, kan legen din henvise deg til en psykisk helsepersonell som er kvalifisert til å diagnostisere og behandle symptomene du opplever.
Symptomene dine spiller ofte en rolle i typen behandling og type terapeut du velger. Hvis legen din mistenker at du har problemer som kan kreve bruk av reseptbelagte medisiner i tillegg til psykoterapi, kan han eller hun henvise deg til en psykiater. En psykiater er en lege som kan ordinere medisiner og har spesiell opplæring i behandling av psykologiske og psykiatriske forhold.

Hvis symptomene dine tyder på at du kan ha nytte av noen form for snakkertapi uten tilsetning av reseptbelagte legemidler, kan du bli henvist til en klinisk psykolog eller rådgiver.

Henvisninger fra venner og familiemedlemmer kan også være en fin måte å finne en terapeut på som kan hjelpe deg med å ta opp dine bekymringer. Psykoterapi er imidlertid veldig mye både en kunst og en vitenskap. Hvis ting ikke ser ut til å fungere, eller du ikke synes å "klikke" med din nåværende terapeut, ikke vær redd for å oppsøke andre fagfolk til du finner noen som du kan koble til.

Når du vurderer noen psykoterapeut, bør du vurdere noen av følgende spørsmål:

Ser terapeuten seg profesjonell og kvalifisert?
Føler du deg komfortabel med å dele dine følelser og erfaringer?
Liker du terapeutens samtalestil?
Er du fornøyd med omfanget av samspillet med terapeuten?
Synes han eller hun å forstå hva du føler?

Et ord fra Verywell

Psykoterapi kan komme i mange former, men alle er laget for å hjelpe folk å overvinne psykiske problemer og leve bedre liv. Hvis du mistenker at du kan oppleve symptomene på en psykologisk eller psykisk lidelse, bør du vurdere å søke en evaluering fra en utdannet og erfaren psykoterapeut som er kvalifisert til å vurdere, diagnostisere og behandle slike forhold. Du kan høste de mulige fordelene med psykoterapi selv om du bare føler at det er noe "av" i livet ditt som kan forbedres ved å konsultere med en psykisk helsepersonell.