Oversikt over problemløsende mental prosess

Problemløsing er en mental prosess som involverer å oppdage, analysere og løse problemer. Det endelige målet med problemløsing er å overvinne hindringer og finne en løsning som best løser problemet.

Den beste strategien for å løse et problem avhenger stort sett av den unike situasjonen. I noen tilfeller er folk bedre rustet til å lære alt de kan om problemet, og deretter bruke faktisk kunnskap for å komme opp med en løsning. I andre tilfeller er kreativitet og innsikt de beste alternativene.

Trinnene i problemløsing

For å løse et problem riktig, er det viktig å følge en rekke trinn. Mange forskere henviser til dette som problemløsningssyklusen, som inkluderer utvikling av strategier og organisering av kunnskap.

Mens denne syklusen er portrettert i rekkefølge, følger folk sjelden en stiv serie av trinn for å finne en løsning. I stedet hopper vi ofte over trinnene eller til og med gå tilbake gjennom trinnene flere ganger til den ønskede løsningen er nådd.

1. Identifisere problemet: Selv om det kan virke som et åpenbart skritt, er det ikke alltid så enkelt å identifisere problemet som det høres ut. I noen tilfeller kan folk feilaktig identifisere feil kilde til et problem, som vil gjøre forsøk på å løse det ineffektivt eller til og med ubrukelig.
2. Definere problemet: Etter at problemet er identifisert, er det viktig å definere problemet fullt ut slik at det kan løses.
3. Forme en strategi: Det neste trinnet er å utvikle en strategi for å løse problemet. Tilnærmingen som brukes varierer avhengig av situasjonen og individets unike preferanser.
4. Organiseringsinformasjon: Før vi får en løsning, må vi først organisere tilgjengelig informasjon. Hva vet vi om problemet? Hva gjør vi ikke vet? Jo mer informasjon som er tilgjengelig, jo bedre forberedt vil vi være å komme opp med en nøyaktig løsning.
5. Fordeling av ressurser: Selvfølgelig har vi ikke alltid ubegrenset penger, tid og andre ressurser for å løse et problem. Før du begynner å løse et problem, må du avgjøre hvor høyt prioritet det er. Hvis det er et viktig problem, er det sannsynligvis verdt å tildele flere ressurser for å løse det. Hvis det imidlertid er et ganske ubetydelig problem, vil du ikke bruke for mye av dine tilgjengelige ressurser til å komme opp med en løsning.

1. Overvåkingsfremgang: Effektive problemløsere pleier å overvåke deres fremgang som de jobber for en løsning. Hvis de ikke gjør gode fremskritt i retning av å nå sitt mål, vil de revurdere deres tilnærming eller se etter nye strategier.
2. Evaluering av resultatene: Etter at en løsning er nådd, er det viktig å vurdere resultatene for å avgjøre om det er best mulig løsning på problemet. Denne evalueringen kan være umiddelbar, for eksempel å sjekke resultatene av et matematisk problem for å sikre at svaret er riktig, eller det kan bli forsinket, for eksempel å evaluere suksessen til et terapeprogram etter flere måneders behandling.