Forståelse av unormal psykologi
Unormal psykologi er en gren av psykologi som omhandler psykopatologi og unormal atferd, ofte i klinisk sammenheng. Begrepet dekker et bredt spekter av lidelser, fra depresjon til obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) til personlighetsforstyrrelser. Rådgivere, kliniske psykologer og psykoterapeuter jobber ofte direkte på dette feltet.
Oversikt
For å forstå unormal psykologi er det viktig å først forstå hva vi mener med begrepet "unormalt". På overflaten synes meningen åpenbar; unormal indikerer noe som er utenfor normen.
Mange menneskelige atferd kan følge det som kalles normal kurve. Ser man på denne klokkeformede kurven, er størstedelen av individer gruppert rundt kurvets høyeste punkt, som er kjent som gjennomsnittet. Personer som faller veldig langt i hver ende av den normale kurven kan betraktes som "unormale".
Det er viktig å merke seg at forskjellene mellom normale og unormale ikke er synonymt med gode eller dårlige. Tenk på en egenskap som intelligens. En person som faller på selve øvre enden av kurven, ville passe under vår definisjon av unormal; denne personen vil også bli betraktet som et geni. Det er åpenbart at dette er et tilfelle der det er en god ting å falle utenfor normene.
Når du tenker på unormal psykologi, i stedet for å fokusere på forskjellen mellom det som er normalt og det som er unormalt, fokuser du i stedet på nivået av nød eller forstyrrelse som en plagsom oppførsel kan forårsake. Hvis en oppførsel forårsaker problemer i en persons liv eller er forstyrrende for andre mennesker, ville dette være en "unormal" oppførsel som kan kreve noen form for mental helseintervensjon.
perspektiver
Det finnes en rekke forskjellige perspektiver brukt i unormal psykologi. Mens noen psykologer eller psykiatere kan fokusere på et enkelt synspunkt, bruker mange psykiatriske fagfolk elementer fra flere områder for å bedre forstå og behandle psykiske lidelser. Disse perspektiver inkluderer:
- Den psykoanalytiske tilnærmingen: Dette perspektivet har sine røtter i teoriene til Sigmund Freud. Den psykoanalytiske tilnærmingen antyder at mange unormale atferd stammer fra ubevisste tanker, ønsker og minner. Mens disse følelsene er utenfor bevissthet, antas de fortsatt å påvirke bevisste handlinger. Terapeuter som tar denne tilnærmingen mener at ved å analysere minner, atferd, tanker og til og med drømmer, kan folk avdekke og håndtere noen av de følelsene som har ført til maladaptive atferd og nød.
- Atferdsmessig tilnærming: Denne tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på observerbar oppførsel. I atferdsterapi er fokuset på å styrke positiv atferd og ikke forsterke maladaptiv atferd. Den adferdsmessige tilnærmingen retter seg mot selve oppførselen, ikke de underliggende årsakene. Når det gjelder en unormal atferd, kan en atferdsterapeut benytte seg av strategier som klassisk kondisjonering og operant konditionering for å eliminere uønsket atferd og lære ny oppførsel.
- Den medisinske tilnærmingen: Denne tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på de biologiske årsakene til psykisk lidelse, understreker forståelsen av den underliggende årsaken til lidelser, som kan omfatte genetisk arv, relaterte fysiske sykdommer, infeksjoner og kjemiske ubalanser. Medisinske behandlinger er ofte farmakologiske, selv om medisinering ofte brukes i forbindelse med noen form for psykoterapi.
- Den kognitive tilnærmingen: Den kognitive tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på hvordan interne tanker, oppfatninger og resonnement bidrar til psykiske lidelser. Kognitive behandlinger fokuserer vanligvis på å hjelpe den enkelte til å forandre sine tanker eller reaksjoner. Kognitiv terapi kan også brukes i forbindelse med atferdsmetoder i en teknikk som kalles kognitiv atferdsterapi (CBT).
Typer av psykiske lidelser
Psykologiske lidelser er definert som mønstre av atferdsmessige eller psykologiske symptomer som påvirker flere områder av livet. Disse psykiske lidelsene gir uro for personen som opplever symptomer.
Diagnostisk og statistisk manual for psykiske lidelser er utgitt av American Psychiatric Association (APA) og brukes av psykiatriske fagfolk for en rekke formål. Håndboken inneholder en liste over psykiatriske lidelser, diagnostiske koder, informasjon om forekomsten av hver lidelse og diagnostiske kriterier.
Noen av kategoriene psykiske lidelser inkluderer:
- Stoffbrukssykdommer
- Mood lidelser, som depresjon og bipolar lidelse
- Angstlidelser, for eksempel sosial angstlidelse, panikklidelse og generalisert angstlidelse
- Neurodevelopmental lidelser, for eksempel intellektuell funksjonshemming eller autisme spektrum lidelse
- Neurokognitive forstyrrelser som delirium
- Personlighetsforstyrrelser, som borderline personlighetsforstyrrelse, unødvendig personlighetsforstyrrelse og obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse
Forståelse av abnormiteter kan forbedre liv
Unormal psykologi kan fokusere på atypisk oppførsel, men fokuset er ikke å sikre at alle mennesker passer inn i en smal definisjon av "normal". I de fleste tilfeller er det sentrert på å identifisere og behandle problemer som kan forårsake nød eller forringelse i noen aspekter av individets liv. Ved bedre å forstå hva som er "unormalt", kan forskere og terapeuter komme opp på nye måter å hjelpe folk til å leve sunnere og mer oppfylle liv.
