Hva er selvbevissthet?

Selvbevissthet innebærer å være oppmerksom på forskjellige aspekter ved selvet, inkludert egenskaper, atferd og følelser. I hovedsak er det en psykologisk tilstand der selv blir oppmerksomhetens fokus.

Selvbevissthet er en av de første komponentene i selvbegrepet å komme fram. Selvbevissthet er noe som er sentralt for hvem du er, det er ikke noe du fokuserer sterkt på hvert øyeblikk av hver dag. I stedet blir selvbevisst vevd inn i stoffet av hvem du er og dukker opp på forskjellige punkter avhengig av situasjonen og din personlighet.

Folk er ikke født helt selvbevisste. Likevel har forskning også funnet at spedbarn har en rudimentær følelse av selvbevissthet. Spedbarn har bevissthet om at de er et eget vesen fra andre, noe som fremgår av atferd som røttereglering hvor et spedbarn søker etter en brystvorte når noe børster mot ansiktet hans. Forskere har også funnet ut at selv nyfødte er i stand til å skille mellom selvtillit og ikke-selvtillit.

Når oppstår selvbevissthet?

Studier har vist at en mer kompleks følelse av selvbevissthet begynner å dukke opp rundt ett år og blir mye mer utviklet med omtrent 18 måneder.

Forskere Lewis og Brooks-Gunn utførte studier med å se på hvordan selvbevissthet utvikler seg. Forskerne brukte en rød prikk på et spedbarns nese og holdt barnet opp til et speil. Barn som kjente seg i speilet, ville nå sine egne neser i stedet for refleksjonen i speilet, noe som indikerte at de hadde minst et visst nivå av selvbevissthet.

Lewis og Brooks-Gunn fant at nesten ingen barn under ett år skulle nå sin egen nese i stedet for refleksjonen i speilet. Om lag 25 prosent av spedbarnene mellom 15 og 18 måneder nådde sine egne nese mens 70 prosent av dem mellom 21 og 24 måneder gjorde det.

Det er viktig å merke seg at Lewis og Brooks-Gunn-studien bare indikerer et spedbarns visuelle selvbevissthet; barn kan faktisk ha andre former for selvbevissthet selv på dette tidlige tidspunktet i livet. For eksempel foreslo forskere Lewis, Sullivan, Stanger og Weiss at uttrykk for følelser innebærer selvbevissthet, samt evne til å tenke seg selv i forhold til andre mennesker.

Hvordan utvikler selvbevissthet?

Forskere har foreslått at et område av hjernen kjent som den fremre cingulære cortexen som ligger i frontallobeområdet, spiller en viktig rolle i utviklingen av selvbevissthet. Studier har også brukt hjernedimensjonering for å vise at denne regionen blir aktivert hos voksne som er selvbevisste. Lewis og Brooks-Gunn-eksperimentet antyder at selvbevisstheten begynner å dukke opp hos barn rundt 18 måneder, en alder som sammenfaller med den raske veksten av spindelceller i den fremre cingulære cortex.

En studie viste imidlertid at en pasient beholdt selvbevissthet selv med omfattende skade på hjernen, inkludert insulaen og den fremre cingulære cortexen. Dette antyder at disse områdene i hjernen ikke er nødvendig for de fleste aspekter av selvbevissthet og at bevissthet i stedet kan oppstå fra interaksjoner fordelt på hjernenettverk.

Nivåer av selvbevissthet

Så hvordan blir barn selv bevisst på seg selv som separate vesener? Forskere foreslår at barn utvikler seg gjennom en rekke nivåer av selvbevissthet mellom fødsel og ca. 4 år eller 5. Selvbevissthet blir observert ved hvordan barn svarer på egen refleksjon i et speil.

Nivå 1: Differensiering - På dette tidspunktet begynner barn å bli klar over at det det reflekteres i et speil, er forskjellig fra det de bare oppfatter i miljøet.

Nivå 2: Situasjon - Dette nivået av selvbevissthet er preget av en økende forståelse for at selvfremstilte bevegelser kan sees i speilets overflate. Barn er også klar over at det er deres egne bevegelser de observerer.

Nivå 3: Identifikasjon - På dette punktet gjenkjenner barn bildet i speilet som seg selv, i stedet for at noen andre stirrer tilbake på dem.

Nivå 4: Permanence - Barn kan ikke bare identifisere seg reflektert i et speil, de kan også identifisere sitt eget bilde i bilder og hjemmevideoer.

Nivå 5: Selvbevissthet eller "meta" selvbevissthet - På dette nivået er barna ikke bare klar over seg selv fra sitt eget perspektiv, men blir også klar over hvordan de er i andres sinn.

Typer av selvbevissthet

Psykologer bryter ofte selvbevissthet ned i to forskjellige typer, enten offentlige eller private.

Offentlig selvbevissthet

Denne typen oppstår når folk er klar over hvordan de ser ut til andre. Offentlig selvbevissthet oppstår ofte i situasjoner når folk er i sentrum av oppmerksomheten, for eksempel når man gir en presentasjon eller snakker med en vennegruppe.

Denne typen selvbevissthet tvinger ofte folk til å overholde sosiale normer. Når vi er klar over at vi blir overvåket og evaluert, prøver vi ofte å oppføre oss på måter som er sosialt akseptable og ønskelige.

Offentlig selvbevissthet kan også føre til evalueringsangst hvor folk blir distressed, engstelig eller bekymret for hvordan de oppfattes av andre.

Privat selvbevissthet

Denne typen skjer når folk blir klar over noen aspekter av seg selv, men bare på en privat måte.

For eksempel, å se ansiktet ditt i speilet er en type privat selvbevissthet. Følelsen av magen din når du innser at du har glemt å studere for en viktig test eller føler at hjertet ditt flirter når du ser noen du er tiltrukket av, er også eksempler på privat selvbevissthet.

Selvbevissthet: En forhøyet tilstand av selvbevissthet

Noen ganger kan folk bli altfor selvbevisste og veer inn i det som kalles selvbevissthet.

Har du noen gang følt at alle så på deg, dømt dine handlinger, og ventet på å se hva du vil gjøre neste? Denne økte tilstanden av selvbevissthet kan føre til at du føler deg vanskelig og nervøs i noen tilfeller.

I mange tilfeller er disse følelsene av selvbevissthet bare midlertidige og oppstår i situasjoner når vi er "i fokus". For enkelte mennesker kan imidlertid overdreven selvbevissthet gjenspeile en kronisk tilstand som sosial angstlidelse.

Personer som er privatbevisste har et høyere nivå av privat selvbevissthet, som kan være både en god og dårlig ting. Disse menneskene har en tendens til å være mer oppmerksomme på sine følelser og overbevisninger, og er derfor mer sannsynlig å holde seg til sine personlige verdier. Imidlertid er de også mer sannsynlig å lide av negative helsekonsekvenser som økt stress og angst.

Folk som er offentlig selvbevisste har et høyere nivå av offentlig selvbevissthet. De har en tendens til å tenke mer på hvordan andre ser dem og er ofte opptatt av at andre mennesker kan dømme dem ut fra deres utseende eller deres handlinger. Som et resultat har disse individerne en tendens til å holde seg til gruppens normer og forsøke å unngå situasjoner der de kan se dårlig ut eller føle seg flau.

Et ord fra Verywell

Selvbevissthet spiller en kritisk rolle i hvordan vi forstår oss selv og hvordan vi forholder oss til andre og verden. Å være selvbevisst lar deg evaluere deg selv i forhold til andre. For folk som har en ekstremt høy følelse av selvbevissthet, kan overdreven selvbevissthet resultere. Hvis du føler at du sliter med selvbevissthet som har en negativ innflytelse på livet ditt, diskuter symptomene dine med legen din for å lære mer om hva du kan gjøre for å takle disse følelsene.