Det sentrale nervesystemet i kroppen din
Sentralnervesystemet (CNS) består av hjernen og ryggmargen. CNS mottar sensorisk informasjon fra nervesystemet og styrer kroppens respons. CNS er differensiert fra det perifere nervesystemet, som involverer alle nerver utenfor hjernen og ryggmargen som bærer meldinger til CNS.
En nærmere titt på CNS
Sentralnervesystemet er oppkalt som det fordi det spiller den primære rollen i å motta informasjon fra ulike områder av kroppen og deretter koordinere denne aktiviteten for å produsere kroppens svar.
Strukturen i det sentrale nervesystemet
La oss starte med å se nærmere på hovedkomponentene i CNS.
- Hjernen styrer mange av kroppens funksjoner, inkludert følelse, tanke, bevegelse, bevissthet og minne.
- Ryggmargen kobles til hjernen via hjernestammen og kjører deretter ned gjennom ryggraden som befinner seg inne i vertebraen. Ryggmargen bærer informasjon fra ulike deler av kroppen til og fra hjernen. I tilfelle av noen refleksbevegelser styres responsene av spinalveier uten involvering fra hjernen.
- Nerveceller er byggeblokkene i sentralnervesystemet. Milliarder av disse nervecellene finnes i hele kroppen og kommuniserer med hverandre for å produsere fysiske responser og handlinger. Anslagsvis 86 milliarder nevroner finnes alene i hjernen!
Siden CNS er så viktig, er den beskyttet av en rekke strukturer. Først er hele CNS innelukket i bein. Hjernen er beskyttet av skallen mens ryggmargen er beskyttet av ryggraden i ryggraden. Hjernen og ryggmargen er begge dekket med et beskyttende vev som kalles meninges. Hele CNS er også nedsenket i et stoff som kalles cerebrospinalvæske, noe som danner et kjemisk miljø som gjør det mulig for nervefibrene å formidle informasjon effektivt, samt tilby enda et lag av beskyttelse mot potensiell skade.
Hjernens overflate er kjent som hjernebarken. Overflaten av cortex virker ujevn takket være sporene og folderne av vevet. Hver spor er kjent som en sulcus mens hver bump er kjent som en gyrus.
Den største delen av hjernen er kjent som cerebrum og er ansvarlig for ting som minne, tale, frivillig oppførsel og tanke.
Hjernen er delt inn i to halvkugler, en høyre halvkule og en venstre halvkule. Hjernens høyre halvkule styrer bevegelser på kroppens venstre side, mens venstre halvkule styrer bevegelser på kroppens høyre side. Selv om enkelte funksjoner pleier å være lateralisert, tyder dette ikke på at de er "venstrehugget" eller "riktig hjerne" tenkere, som den gamle myten innebærer. Noen hjernefunksjoner pleier å være lateralisert, men begge sider av hjernen jobber sammen for å produsere ulike funksjoner.
Hver hjernehalvdel av hjernen blir så delt inn i fire sammenkoblede lober:
- De frontal lober er knyttet til høyere kognisjon, frivillige bevegelser og språk.
- De parietallober er knyttet til behandling av sensorisk informasjon.
- De temporal lobes er forbundet med å høre og tolke lyder, samt dannelsen av minner.
- De oksipitale lober er knyttet til visuelle prosesser.